(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no
Tidligere artikler i denne serien om IT og innovasjon er Slik lyktes Xerox med lukket innovasjon og IBM og Intel valgte åpen innovasjon)
Open source og Linux er en ganske annerledes variant av «åpen innovasjonsprosess» enn den Intel og IBM bruker. Det karakteristiske ved «open source»/Linux er ikke bare at utviklingsprosessen er åpen, men også samarbeidende,og at den ikke har økonomi som drivkraft.
Dette siste momentet er vesentlig, fordi økonomisk teori sier at innovasjon per definisjon er økonomisk drevet. Dette er også Microsofts hovedargument, nemlig at sikring av intellektuelle rettigheter er den eneste måten for bedrifter å reinvestere inntekter til ny forskning og utvikling. Det er rett og slett det som bringer verden fremover. Dette er altså ikke et spesielt Microsoft-argument, det er i samsvar med tradisjonell økonomisk teori.
Open source/Linux har imidlertid ikke økonomi som drivkraft. Det innebærer ikke at virkningene av open source/Linux ikke har betydelige økonomiske konsekvenser både på bedriftsplan, samfunnsøkonomisk og for å fremme den globale økonomien. Internett – som jo langt på vei er resultat av en åpen, samarbeidende og ikke-økonomisk motivert innovasjonsprosess – har jo i vesentlig grad endret økonomien på alle plan.
Et annet vesentlig karaktertrekk ved denne formen for «åpen innovasjonsprosess» er at den utvisker skillet mellom forskning og utvikling – innovasjonsprosessen blir praktisk og løsningsorientert, og den involverer brukerne i utviklingsprosessen på en helt annen måte enn andre innovasjonsprosesser.
Eksempel 3 – Linux
Opprinnelsen til «open source»-bevegelsen kan spores tilbake til teleselskapet AT&T og utviklingen av UNIX av Dennis Ritchie og Ken Thompson, som et maskinuavhengig operativsystem i 1969. Dette var ikke opprinnelig ment å skulle være «fri» programvare. AT&T var pålagt som del av et antitrustpålegg fra 1958 å stille til fri disposisjon all ikke-telefonirelatert teknologi de utviklet. Det var på den måten UNIX spredde seg til andre miljøer, særlig universitetsmiljøer, for en mindre avgift. Men det var også på denne måten en variant av UNIX dukket opp i Berkeley i 1977 under inspirasjon av Bill Joy, som senere ble teknologiguru i Sun. 1980-årene ble preget av striden – også rettslig – om hvor tett sammenknyttet de to versjonene av UNIX var. AT&T forsøkte også i 1980-årene å sikre seg rettighetene til UNIX med sikte på å kommersialisere produktet. I 1979 sluttet også AT&T å frigi kildekoden til UNIX. Altså et forsøk på å få produktet definert inn i en «lukket» innovasjonsprosess.
I begynnelsen av 1980-årene gjorde en ung programmer opprør mot dette og laget sin egen UNIX-klone som skulle være fri og åpen for alle. Han kalte produktet GNU UNIX (GNU står for «GNU is Not Unix» og er et forsøk på å si at dette ikke er UNIX). Programmereren – Richard Stallman – ble eksponenten for «open-source»-bevegelsen (selv om han foretrekker betegnelsen «free software» – han stiftet bevegelsen Free Software Foundation i 1985). Han laget også sine egne lisensieringsregler: Reglene – såkalt GPL (GNU Public Licence) - sier at programmet skal kunne kopieres, endres og eventuelt selges videre av andre mot at de endrede versjonene er tilgjengelig for alle, og at ingen skal kunne hevde eksklusive rettigheter til noen del av produktene, selv ikke det de selv har skapt. (Han kaller derfor dette også « copyleft » og ikke «copyright » – det er en rettighet ikke primært knyttet til opphav, men friheten til å viderebruke og videreutvikle). Hvis den endrede versjonen av GNU UNIX også inneholder proprietær software skulle også denne delen bli fritt tilgjengelig for alle.
I parentes bemerket er «open source»-bevegelsen ikke noen enhetlig bevegelse. En kan si at Eric Steven Raymond (mannen bak Open source-initiativet) og Richard Stallman representerer hver sin motpol her. Raymond vil ha open source som en mer effektiv måte å utvikle programvare på, mens Stallmans syn er mer ideologisk preget av verdier som felleseie og sosialt ansvar. Stallmans syn er ofte blitt presentert som at han er i mot kommersielle interesser og markedskrefter. Han har selv treffende uttrykt sitt syn på denne måten: Han er for ubegrenset talefrihet («free speech»); det betyr ikke – som han sier – det samme som at han er for «gratis øl».
Stallman begynte på sin UNIX-klone i 1984. Men han hadde ikke kommet frem til utviklingen av selve kjernen i operativsystemet før Linus Torvalds lanserte Linux i 1991. Linus arbeid var basert på et utdanningsprogram laget av Andrew Tannenbaum ved Free Amsterdam University, et program som ble kalt Minix. Noe av det viktigste ved Torvalds' videreutvikling av Minix, var at det var basert på 386 og 486-prosessorene. Innspillet vakte umiddelbart interesse i «hacker»-miljøet som brukte Tannenbaums « Usenet group » for diskusjon og utvikling.
Resultatet ble etter hvert en Linux-kjerne med Stallmans GNU Unix på toppen av det. Stallman insisterer derfor på at programmet ikke kalles Linux, men GNU Linux. Det er samtidig en klar forskjell mellom Stallman og Torvalds' intensjoner bak denne type innovasjonsprosesser: Stallman har klare ideologiske motiver om at programvare ikke bare skal være fri, men også at de som bruker og videreutvikler programvaren også skal gjøre sitt bidrag fritt tilgjengelig for alle. Torvalds på sin side var mer opptatt av at dette er en mer effektiv måte å utvikle programvare på. Særlig kom Internett inn som et viktig bidrag til å spre «utviklingsmiljøet» enda mer.
Utviklingen av Linux er et ekstremt eksempel på åpen innovasjonsprosess i det formålet er å få synspunkter tilbake på utviklingen av et programprodukt, i erkjennelsen av at «de beste hoder» ikke nødvendigvis er i et lukket rom eller bedrift. En benytter seg på frivillig grunnlag de ideer og tanker som andre kan bidra med. Formålet er heller ikke fra Torvalds side å lage et kommersielt produkt eller selv tjene penger på andres bidrag.
Det er imidlertid naivt å tro at flertallet av deltagerne i denne prosessen gjør det av ideologiske og politiske grunner som er drivkraften hos Free Software Foundation. Det betyr også at det ikke er noe i veien for å kommersialisere Linux, at nye eller etablerte bedrifter kan selge Linux videre. Dette er da også gjort i stor ustrekning med varierende resultat: For det første ga Linux opphav til etablering av flere distributører av Linux som baserte sin forretningsmodell på å selge tjenester og tilleggsytelser til Linux. Særlig under Internett-boomen var det flere slike selskaper som dukket opp og som også ble børsnotert. Den meste kjente distributøren r er Red Hat (etablert i 1994) som også er den som har klart seg best.
Men viktigere var det at etablerte bedrifter søkte å integrere Linux som del av sin produktportefølje:
Netscape etablerte sitt «open source»-prosjekt Mozilla i mars 1998. Det innebar at de friga sin kildekode for sin nettleser, for at hvem som helst skulle kunne gi bidrag til videreutvikling basert på Linux-koden. Dette ble ikke spesielt vellykket og støtte på en rekke juridiske og andre problemer. Men i hovedsak ble Netscapes nettleser, Navigator, en bedre nettleser etter denne prosessen, og viste hvilken betydning en åpen innovasjonsprosess har for utviklingen av egne produkter.
Mer vellykket var IBMs omfavnelse av «open source»-bevegelsen. IBM droppet i 1998 sin egen utviklede web-server og tok i stedet i bruk Apache (se Apache Software Foundation) på sin WebSphere Application server. Apache var utviklet ved University of Illinois i 1994 (hvor også nettleseren Mosaic ble utviklet samtidig). Apache ble fort den mest populære web-serveren etter at den ble lansert i 1995 som fritt produkt. IBM startet et «open source»-prosjekt med Apache. Prosjektet ble meget vellykket og Apache sammen med Linux ble et viktig alternativ til Microsofts NT-versjon og Unix på servermarkedet. Det var altså IBM som tjente penger på bruk av «open source». Gjenytelsen var teknisk assistanse for drift av Apache, samt finansielt bidrag til utviklingsverktøy for «open source»-bevegelsen.
Linux og tradisjonell innovasjonsteori
Tradisjonelt må innovasjon inneholde noe «nytt». I det perspektivet er ikke Linux noe innovativt produkt. Som fremstillingen overfor viser, bygger den i stor utstrekning på hva andre har gjort tidligere, som vi for eksempel ser i den striden som oppstått rundt SCO group (se artikkelen Den store konspirasjonsteorien).
Tradisjonelt har man knyttet «oppfinnelser» eller innovasjon til bestemte tidspunkt og bestemte personer (Thomas Edison oppfant lyspæren og Graham Bell telefonen, er eksempler på det). Men hvem oppfant datamaskinen? Hvem oppfant grafisk brukergrensesnitt? Hvem oppfant Internett? Hvem oppfant World Wide Web? Slike spørsmål er umulig å svare på fordi i en moderne teknologiorientert verden oppstår «oppfinnelser» og innovasjon som resultat av en sosial prosess som bygger den kollektive og historiske kunnskap som er lagret over mange år. Kunnskap flyter fritt og etablerer ny kunnskap. Å «stenge» kunnskap innenfor bedriftenes vegger eller i form av patenter, hindrer innovasjon, og dermed også økonomisk utvikling.
Linux og «open source»-bevegelsen er derfor et eksempel på ikke bare en åpen innovasjonsprosess, men også et brudd på det tradisjonelle «produkt»-fokuset i all innovasjon. Open source-innovasjon er et resultat av sosial prosess som mobiliserer og kombinerer tidligere sosialt og fysisk produsert kunnskap og produkter. Internett og de grenseløse samarbeidsformer det representerer forsterker denne effekten.
Det endrer (bør endre) synet på intellektuelle rettigheter. Fri flyt av kunnskap – som ikke minst Internett bidrar til – må nødvendigvis også endre synet på beskyttelse av kunnskap, kompetanse og idéer. En åpen innovasjonsprosess innebærer utveksling og salg av intellektuelle rettigheter. På samme måte gir «open source»-bevegelsens kunnskapsflyt ny verdi til egne og andres produkter.
For å avslutte med en analogi som viser at ikke alt er nytt her i verden. Rembrandt malte visstnok nesten 1000 malerier. Dvs. han signerte 1000 malerier. Han malte de færreste av dem selv. Det betyr ikke at dette var forfalskninger eller piratkopiering, verken av Rembrandt selv eller av de kunststudentene som malte de bilder Rembrandt signerte. De var resultatet av en sosial prosess og en kultur sentrert rundt den store mester som fulgte hans anvisninger og som ble inspirert av hans begavelse.
Les også:
- [13.10.2011] En svært viktig IT-pioner er død
- [27.02.2006] Markedsmodeller for åpen kildekode
- [05.12.2005] Konkurranse fremmer åpne standarder
- [08.08.2005] De siste ti år i Internett-perspektiv
- [04.08.2005] Dramatisk bedre kodekvalitet i Linux
- [27.06.2005] Strategiteori og IT-bransjen
- [26.05.2005] Nokia åpner patenter for Linux
- [11.01.2005] Lisensfritak for åpen kildekode
- [01.11.2004] Meyer må ta et samlet grep
- [16.09.2004] Microsoft ruster opp Linux-kompetansen
- [06.09.2004] IBM og Intel valgte åpen innovasjon
- [30.08.2004] Slik lyktes Xerox med lukket innovasjon
- [09.02.2004] Den store konspirasjonsteorien
- [07.10.2002] Linux - frihetens pris
- [06.05.2002] Drømmemaskinen - del 2
- [06.05.2002] Drømmemaskinen - del 1
- [22.04.2002] Fri flyt av informasjonen i eteren
- [15.04.2002] Det viktorianske Internett
( Kilder: En meget god bok om Internett-utvikling, open source og Linux i et innovasjonsperspektiv er Ilkka Tuomi: Networks of Innovation - Changing and Meaning in the Age of the Internet, Oxford University Press, 2002; Eric S. Raymond: The Cathedral and the Bazaar”, Cambridge 2001; G. Moody: Rebel Code, Cambridge 2001; J. Lerner og J. Tirole: The Simple Economics of Open Source, Harvard Business School, feb. 2000; M. A. Cusumano og D. B. Yoffie: Competing on Internet Time: Lessons from Netscape and Its Battle with Microsoft, Simon & Schuster, 2000; First Mondays intervju med Linus Torvalds: What Motivates Free Software Developers?; First Monday 3, nr. 3: Cooking Pot Markets: An Economic Model for the Trade in Free Goods and Services on the Internet.
