Det tok femti år for telefonen å nå halvparten av alle europeiske husholdninger. Mobiltelefonen gjorde det på 20 år, internett på 15 år. Smartmobiler har brukt sju år på å nå 50 prosent penetrasjon i Europa, og sosiale nettverk vokser enda raskere. Teknologisykluser er kortere enn noen gang. Følgelig har teknologiselskaper det som marsvin i et løpehjul. Noen kommer til å falle fra.
På tvers av sektorene teknologi, medier og telekom (TMT), varierer aksjekursutviklingen sterkt som følge av nye teknologitrender. I CM Research har vi nettopp publisert vår årlige TMT-rapport: 2012 Trends: Technology, Media and Telecoms.
Formålet med denne rapporten er å tilby en helhetlig og global oversikt over TMT-sektorene de kommende tolv måneder. Vi tar sikte på å besvare to spørsmål:
- Hva blir de store teknologitrendene de kommende tolv månedene?
- Hvordan vil de påvirke hver av TMT-sektorene i grafen gjengitt nedenfor?
Grafen nedenfor klargjør scenen: Den viser den kumulerte aksjekursutviklingen i hver av 16 TMT-sektorer i hvert kalenderår fra 2008 og fram til midten av september 2012. De siste fem årene har internettselskaper, programvareutviklere og datasentraler gjort det avgjort best. Derimot går det heller dårlig innen forbrukerelektronikk, telekomutstyr, innholdsleveranse og blant mobiloperatører.
Hva er årsaken til dette?
La oss se nærmere på forbrukerelektronikk.
Den dominerende trenden innen forbrukerelektronikk er at aktørene raskt omdannes til leverandører av tilleggsutstyr for store internettøkosystemer. Varemerker som en gang var store, gjør seg til underleverandører for Apple, Google, Microsoft og Facebook.
Trenden er positiv for selskaper i Apples leverandørkjede, det vil si Avago, Broadcom, Cirrus Logic, Omnivision, Skyworks og TriQuint. Den er truende for leverandører som Sony, Panasonic og Nokia, som prøver å konkurrere med disse nettøkosystemene med utgangspunkt i en maskinvareplattform.
| Trend | Hva skjer? | Hva betyr det? |
|---|---|---|
| Plattform-slaveri | Elektroniske produkter gjøres til tilleggsutstyr for de mobile operativsystemene til Apple, Google og andre. | Ledende varemerker innen forbrukerelektronikk vil reduseres til underleverandører i de store internettøkesystemene til Apple, Alibaba, Baidu, Google og Facebook. |
| Mobilt internett | Mesteparten av overskuddet kapres av Apple og Samsung. De andre varemerkene henger etter. | Siden internettplattformer dominerer nye elektroniske produktsykluser, ser det ikke lyst ut for varemerkene som henger etter. |
| Internett tv | Teknologi for nett-tv er fortsatt utsatt for trinnvise oppgraderinger. Derfor venter mange forbrukere med å kjøpe neste generasjons tv. | Katalysatoren blir neste generasjon Google TV eller. Det kan godt være at en mindre oppstartsbedrift som Roku utløser produktsyklusen for IPTV. |
| 3D-printing | Ifølge Wohlers Report 2012 ble det i 2011 solgt 6500 industrielle 3D-printere. Verdien var 1,7 milliarder dollar, og vekstraten var 30 prosent. 3D-printing brukes nå for prototyper, man kan snart brukes til masseproduksjon. | Det vil ta noe tid før 3D-printing snur opp ned på prosesser innen masseproduksjon. 3D-printing kan oppmuntre noen fabrikker til å vende tilbake til vesten, men det kan også føre til mer piratkopiering. |
| Kamera | Framtiden til rene kameraleverandører kan trekkes i tvil, siden de fleste smartmobiler og nettbrett har egen kamera. | Canon og Nikon har et desperat behov for en produktdifferensiator de kommende kvartalene for å unngå å bli irrelevante. |
| Patent-kriger | Apple trapper opp med stadig flere og mer aggressive patentsøksmål. | Patentkrigene kan utvides til nye områder for forb rukerelektronikk, som tv og digitale videoopptakere. |
Utsikter innen forbrukerelektronikk
Med unntak av Apple og Samsung, er markedsverdien til leverandører av forbrukerelektronikk tilbake på noenlunde det samme lave nivået som ved utgangen av 2008. Uten eget internettøkosystem har Samsung likevel lykkes ved å fokusere på å framstille høykvalitetskloner av iPhone og iPad. De har også dratt fordel av vertikal integrasjon, siden de framstiller mange av sine egne brikker og komponenter. Men uten et eget operativsystem – de sa nylig nei til Bada – er Samsung det mest utsatte selskapet på framstillingen nedenfor over forbrukerelektronikkselskapenes aksjekursutvikling de siste fem årene.
Dell og HP orienterer sine forretninger bort fra maskinvare som pc og skrivere, og over til nettskyen og «big data». I forhold til andre som sliter, har de de beste sjansene til å lykkes i å snu trenden for sine investorer. Da andre kan bare håpe på et innovativt nytt produkt eller et innovativt stykke programvare. Sony viser den beste muligheten for en plattformbasert snuoperasjon. Deres nye sjef, Kazuo Hirai, kommer fra spillavdelingen: Hvis han kan gjøre om sin gamle PlayStation-boks til et operativsystem for musikk, film, sosiale medier, e-post og e-handel, trenger han aldri mer å se seg tilbake. Hans forgjenger Howard Stringer vek unna denne oppgaven, men for en spillemann kan det være lettere.
I vår neste blogg på digi.no, vil vi se på komponentleverandører.
