Etter et formidabelt salg av elektronikkprodukter i fjor, falt salget i første halvår. Det ble omsatt for 5,7 prosent mindre, men i et tall som på helårsbasis i fjor endte på 35 milliarder kroner skjuler det seg alltid vinner og tapere.
Tradisjonelt er første halvår den «magre» delen av året. Den siste halvdelen inneholder både Black Friday og julehandelen, så her er det store muligheter for å dytte ut mer av elektronikken vi elsker.
Mobilbrems
Det er fremfor alt mobilsalget som driver salget i været, men nå ser det ut som vi har vært på toppen.
I antall falt salget med 11 prosent, men bransjen kan trøste seg med at nordmenns hang til de dyre modellene på lang vei kompenserte for svikten i antall.
Den falt bare to prosent og det betyr en voldsom økning i snittprisen. Det er vel ikke vågalt å tippe at prisen på Apples iPhone X bidrar godt her.
På helårsbasis i fjor kjøpte vi mobiler og nettbrett for over 11 milliarder kroner, så et par prosent gir ikke hungersnød i bransjen.
Tallet tyder på at Norge lar seg påvirke av den internasjonale utviklingen hvor det tyder på at salget av smarttelefoner har vært på toppen. Dette er et tegn på at vi har nådd en markedsmetning.
– I Norge hvor så å si alle har smarttelefon handler det heller om at det går litt lenger mellom hver gang vi skifter den ut, sier kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Marte Ottemo.
– Snittet er på 2,2 år mellom hver utskifting og det fordeler seg likt på begge kjønn, men aldersgruppen mellom 30 og 39 er mest bytteivrig.
Treningsbånd
Det nok en kombinasjon av de to faktorene som gjør at vi nå kjøper færre treningsarmbånd, selv om antallet er fremdeles er formidabelt.
«Bare» 360 000 ble omsatt første halvår mot 440 000 i samme periode året før. Smartklokker dabber derimot ikke av og med et salg på 320 000 er salget stabilt. Men det kan jo være at Rolex merker trenden?
Byks
En produktgruppe som øker er hodetelefoner. Spesielt de med øreklokker.
17 prosent av alle nordmenn sier i Elektronikkbransjens undersøkelse at de anskaffet et slikt i perioden, mot 15 prosent i fjor.
Også her peker trenden mot stadig dyrere sett. 40 prosent kjøpte ett eller flere under 1000 kroner, men det er syv prosent færre enn i fjor.
Salget av hodetelefoner mellom 1000 og 3000 kroner øker med to prosent til 37 prosent, og de som koster mer enn 3000 kroner har et byks fra 13 til 17 prosent.
Vi vil ha UHD-TV-er
Salget av TVer faller med 11 prosent . Ingen effekt av OL og Tour de France her altså.
Der det virkelig monner er størrelsen.
Salget av kategorien mellom 55 og 65 tommer økte fra 48 prosent i første halvår i fjor til hele 58 prosent i år. Vi ser stadig større på det med andre ord.
Det som også vokser raskt er TV-er med UHD-oppløsning. I Elektronikkbransjens tall fra fjorårets måleperiode lå andelen UHD (4K) på 28 prosent, mot 78 prosent i år.
Det er nok først og fremst et uttrykk for at produsentene har omstilt produksjonen fra HD til UHD veldig hurtig.
Det er etter hvert vanskelig å få tak i modeller med «bare» HD-oppløsning. Det samme kan sies om smart-TV-er. Her er andelen økt fra 78 til hele 93 prosent, og det nok bare de aller billigste små modellene som ikke fås med nettilkobling.
DABer av
Salget av DAB-radioer har nådd toppen. Det er heller ikke til å undres over, for nå er det over 5,6 millioner digitale mottakere i landet.
I første halvår i år svarte 25 prosent at de hadde kjøpt minst en DAB-radio, mot 35 prosent i samme periode året før.
Det som øker er salget av biladaptere, som kom veldig sent i gang. 19 prosent av de spurte svarer at de har anskaffet et slikt i første halvår.
Grått i hvitt
Det er nesten en dobling av tallet i forårets første seks måneder, selv om helårstallet da endte på 35 prosent. De siste tallene tyder på at rundt 60 prosent av alle norske biler nå har DAB-mottaker.
Hvitevarer hører også hjemme i elektronikkbransjen. Salget her har økt jevnt og trutt gjennom mange år, men i første halvår falt det 6,3 prosent i antall og 3 prosent i verdi. Bransjen tror den varme sommeren har virket svalende på manges oppussingsplaner.
Det hører med i bildet at alt som kan svale, som vifter og varmepumper, har hatt gode tider. Viftesalget mer enn doblet seg, mens mange tok det videre og satset på mobil luftkjøling. Slike enheter økte med 234 prosent, om enn fra et naturlig nok lavt nivå året før.
