KOMMENTAR: På 1800-tallet ble datidens industrielle innovatører plaget av en bevegelse som ble betegnet som Luddittene. Dette var faglærte tekstilarbeidere som så sitt levebrød forsvinne da mekaniske vevstoler gjorde sitt inntog i England. I stedet for å bruke energi på å tilpasse seg en ny virkelighet, gikk de til fysiske angrep på den nye teknologien ved bokstavelig talt å sprenge mekaniske vever i luften.
Den sterke film- og musikkindustrien er vår tids «ludditter». De har det siste 10-året sett at deres livsgrunnlag, makt over distribusjon av levende bilder og lyd, er truet av informasjonsteknologien generelt og internett spesielt.
Men til forskjell fra Luddittene vi kjenner fra 1800-tallets nyindustrialiserte England, har dagens teknologimotstandere politisk makt. De knuser heller ikke serverparker, men bruker sin politiske kapital på å hindre at ny teknologi ødelegger deres livsgrunnlag.
Men dette er i ferd med å snu. Det er krystallklart etter den enorme motstanden mot SOPA-lovene som er under politisk behandling i USA.
Les mer om de omstridte lovforslagene her:
Kan rive Internett i filler
Jerngrepet glipper
Film- og musikkindustrien har en forretningsmodell som er under massivt press. Modellen deres er som følger: De finansierer produksjoner av film eller musikk, pakker dette i salgbare produkter (kino-film, DVD eller CD-plate), markedsfører og distribuerer. Det er distribusjonen som er nøkkelen til at man har et marked. Det er i distribusjonen de tar inn pengene som skal betale for produksjonen.
Men distribusjonen er truet ved digitaliseringen. Det er meningsløst å distribuere musikk og film på en fysisk plate når den kan lastes ned over nettet.
Industrien har tviholdt på sin distribusjonsmodell i mangel av et bedre alternativ. Men de som konsumerer musikken, filmene og produktene denne industrien genererer, har hatt få problemer med å få tilgang til det de måtte ønske via andre kanaler. Men å kjøpe legalt, slik industrien vil, har nesten vært umulig.
Politisk makt
I stedet for å finne en ny måte å tjene penger på sine produksjoner, har industrien påkalt lovgiverne for å beholde sin forretningsmodell. Med mye kapital, både politisk og i form av penger, har industrien hatt en lett match.
Internettselskaper som Google og Facebook, som knapt eksisterte for ti år siden, har så langt ikke brydd seg nevneverdig med politiske prosesser. De siste ukene har det endret seg dramatisk.
Den enorme oppmerksomheten som behandlingen av SOPA-loven og tilhørende og beslektede lovprosesser i USA har satt i gang en enorm bevegelse på nettet. Google, Reddit, Facebook, Wikipedia og en rekke andre selskaper har klart å mobilisere sine brukere. Brukere som er alt annet enn velvillig innstilt til en industri som har sett på deres behov som et problem, og på deres adferd som på grensen til kriminell.
Vinnerne
Lovgiverne i USA, og resten av verden, erfarer nå den politiske kraften som finnes på nettet. Aktører som Google og Facebook vil øke sine lobby-budsjett dramatisk samtidig som de har «brukerne i ryggen». Det vil bety mye for hvordan lovregulering av nettet vil se ut i fremtiden.
I dag er det film- og musikkindustrien, i morgen vil det være en annen industri. Uansett hva som skjer, vil de teknologiske fremskrittene aldri la seg stoppe dersom det er et behov og en etterspørsel.
Nye forretningsmodeller basert på nye distribusjonsformer vil tvinge seg frem, akkurat som da den mekaniske veven snudde livet opp ned i England på 1800-tallet.
Luddittene klarte ikke stoppe den industrielle revolusjon. Musikk- og filmindustrien vil ikke klare å stoppe ødeleggelsen av sitt inntektsbringende distribusjonsapparat.
Men før du jubler, bør du tenke over følgende: vinneren her er Google og Facebook. Deres makt har økt voldsomt over politikken de siste ukene. Hva er deres handelsvare?
Les også:
- [21.01.2012] Både SOPA og PIPA utsatt på ubestemt tid
- [20.01.2012] Ingen SOPA-støtte hos presidentkandidatene
- [22.12.2011] Tungt år for personvernet
- [21.11.2011] Slipp bøkene fri
- [04.11.2011] Ingen grunn til panikk
