Datasnoker kan få enda en grunn til å passe seg: Representatenes hus i USAs kongress godkjente mandag denne uken en lovtekst som skal kunne sende hackere og crackere som setter andres liv i fare, i fengsel på livstid.
Loven bla vedtatt med 385 mot tre stemmer, skriver News.com.
Om loven går gjennom kongressen og blir godkjent av George W. Bush, vil det nok ikke bli snakk om å bure folk inne på livstid for å vandalisere kompisens Geocities-side, eller sette i gang lammende angrep mot det lokale bilverkstedets nettsted. Ifølge lovteksten, som du finner i kongressbiblioteket, er det snakk om alvorlige, rettede angrep mot infrastruktur eller nasjonal sikkerhet i første rekke, men loven gir likevel skremmende perspektiver for datasnoker, og livstidsdom kan komme som resultat av dataangrep som setter andres liv i fare.
Bush-administrasjonen har bedt kongressen godkjenne Cyber Security Enhancement Act (CSEA) , for å svare på truslene fra elektroniske innbrudd, tjenestenekt/DoS-angrep og truslene fra såkalt kyber-terrorisme.
Loven ble utredet før 11. september, men terrorangrepene på USA har satt fart i behandlingen av forslagene.
I tillegg til livstidsdom for hacking, foreslår loven at politiet skal få muligheter til å avlytte diverse kommunikasjon uten å be retten om tillatelse. Dette vil gjelde når et angrep på en Internett-tilkoblet datamaskin er i gang, eller det oppstår en øyeblikkelig trussel mot rikets sikkerhet.
Overvåkingen vil i slike tilfeller være begrenset til å skaffe en mistenkts telefonnummer, IP-adresse, URL eller informasjon fra meldingshodet på en e-post.
Overvåking av innholdet i kommunikasjon via telefon, på nett eller e-post, vil bare være lov om det forekommer alvorlig risiko for alvorlig fysisk skade på mennesker, skriver News.com.
Det vil også bli større mulighet til å gi videre innholdet i e-post, noe som i dag er sterkt begrenset. Blant de andre initiativene i lovforslaget er å gi veldig mye mer penger til FBIs National Infrastructure Protection Center, samt formalisere dette senterets eksistens.
En rekke borgerrettsorganisasjoner har protestert mot loven, som altså må godkjennes i flere instanser før den eventuelt blir satt i verk.
