Alt blir mindre, billigere og koblet til nettet, er IKT-bransjens tyngdelov og næringsgrunnlag. Neste produkt som alle under 50 snart må ha er lommevideo er derfor en naturlig konklusjon etter at veldig mange har skaffet seg MP3-spillere.
Franske Archos var tidlig ute og det spekuleres høylydt i en "iMovie" fra Apple (selv om dette allerede er navnet på et Apple-program for videoredigering).
Men det er flere grunner til at mobilvideo ikke vil ta av på samme måte - enten det er i form av TV-sendinger på en mobiltelefon eller i en egen liten lommeboks med harddisk.
For det er viktige forskjeller mellom de to mediene lyd og bilde. Den første er at en lommespiller gir en fullblåst musikkopplevelse som rivaliserer selv dyre stereoanlegg. Følelsen av å være inne i lydbildet er kanskje til og med bedre.
Det kan man ikke si når man sammenligner en TV og en liten skjerm. Lord of The Rings eller en fotballkamp på en mobilskjerm blir ganske fattig. Forsøkene med brilleaktige skjermer man tar på seg ble akkurat det - et forsøk.
Dette er dog mindre viktig når man ser på bruksmønster. For som alt annet skal ny teknologi og medier kjempe om vår tid. MP3-spillere fikk sin innpass fordi det fyller opp transport-tiden vår med musikk - vi kan gå, ta buss og kjøre bil MENS vi hører på musikk. Det går ikke like bra med film - å gå og se på film vil være sterkt helsefarlig. Du må sitte rolig fordi du bruker øynene dine.
I tillegg kommer mangelen på en forretningsmodell for salg av film til lommespillere. Det er et stykke frem til Hollywood får et format å selge deg filmer i som kan brukes på lommemaskiner. Å laste dem ned tar foreløpig for lang tid.
TV-sendinger med nærbilder som tåler små skjermer gjenstår derfor som den mest opplagte muligheten. Her finnes det betalingsmekanismer og blant annet Nokia er derfor i gang.
Og her er det en mulighet for europeiske selskaper. Markedet er lite i USA - hvem tar bussen eller toget til og fra jobb der?
