Regjeringen vil bevilge midler for å få 500 flere IT-studieplasser hvert år i fire år. Samlet antall nye studieplasser blir dermed 2000, opptrappingen er ferdig i 2021.
Regjeringen vil bevilge 21,3 millioner kroner til opptrappingen av studieplassene innen IT, skriver Khrono.
– Jobbet beinhardt
– Det er bra at regjeringen har våknet og gjør opp for blemma fra i fjor, da man la inn 500 studieplasser som viste seg ikke å være reelle da IKT-Norge gjorde en opptelling. Vi har jobbet beinhardt for at regjeringen skulle gjøre opp for gamle synder, sier Heidi Austlid til digi.no.
IKT-Norge-sjefen mener allikevel at lekkasjen fra statsbudsjetter vitner om at regjeringspartiene fortsatt dupper av timen.
2000 IKT-studieplasser veier ikke opp for den enorme etterspørselen fra hverken bransjen eller studentene, mener IKT-Norge.
Trenger 5000 plasser
Austlid er klar på at både opposisjons- og samarbeidspartnerne fortsatt har en stor jobb å gjøre for å etterkomme etterspørselen i markedet.
– Studieplassene må dobles fra dagens nivå. Vi trenger minimum 5000 studieplasser. Når det er sagt, er det bra at man nå i regjeringen har begynt å våkne, og at de skjønner at vi må satse på å bygge den digitale kapasiteten ytterligere.
– Samtidig håper vi at diskusjonen på Stortinget fortsetter, og det igjen fører til en enda større satsing på IKT-studier, sammenfatter Austlid til digi.no.
Abelia er heller ikke fornøyd med årets statsbudsjett:
Må satse på sikkerhet
– Abelia har bedt om 1250 nye studieplasser, så dette er et stykke unna det Norge har behov for. Imidlertid viser dette at regjeringen innser et betydelig behov på dette området, og vi vil fortsette å overbevise dem om at det er behov for en ytterligere opptrapping, sier direktør for digitalisering og fornying Christine Korme i Abelia.
Ifølge Korme har analyser på bestilling for Justisdepartementet vist at vi vil mangle minst 4000 personer med slik sikkerhetskompetanse i 2030.
– Det haster med å heve kompetansenivået i Norge på feltet IT-sikkerhet. Norge er et av verdens mest digitaliserte land, det er bra, men gjør oss også sårbare som nasjon. Det er derfor avgjørende for vår felles trygghet at vi får flere IT-sikkerhetsspesialister i Norge, sier hun.
Mer av det samme
Administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia frykter at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 vil bli mer av det samme vi har sett de siste årene – små skritt ut på perrongen hvor det digitale toget har gått for lenge siden.
– Vi trenger et kraftig digitalt taktskifte. Digitalisering kan spare det offentlige for 65 milliarder kroner, men det er for mange unnasluntrere i regjeringen, sier Abelia-lederen.
Beregninger fra Accenture og World Economic Forum viser at økt digitaliseringstakt i offentlig sektor fram mot 2025 kan bidra til å redde tusenvis av liv, redusere antall sykehusdøgn med flere hundre tusen, og bidra til innsparinger på 65 milliarder kroner på tvers av offentlig sektor i Norge.
– Trenger digitalt taktskifte
– Det er all grunn til å rose regjeringen for mange lovende digitaliseringstiltak de siste fire årene, men dette går rett og slett for sakte. Vi trenger et kraftig taktskifte hvis vi skal få gjort noe med de stadig økte offentlige kostnadene, sier Haugli.
– Offentlig sektor utgjør mer enn halvparten av Norges bruttonasjonalprodukt, og det er ikke bærekraftig. Regjeringen har fått mange rapporter som forteller hvor den digitale innsatsen kan settes inn, og noen har de til og med bestilt selv. Da må vi kunne forvente langt mer av en regjering som har sagt at alt som kan digitaliseres skal digitaliseres.
Abelias omstillingsbarometer slår fast at norske forbrukere er i den digitale verdenstoppen, mens næringslivet følger rimelig godt etter.
Offentlig digitalisering svekket
Hemskoen i den norske omstillingen er offentlig digitalisering, som ifølge Abelia faktisk ble svekket fra 2016 til 2017.
– Det er for mange av departementene som er digitale unnasluntrere. Spesielt innen helse er det et enormt potensial, men utrullingen av velferdsteknologi er fortsatt svært beskjeden.
– Koding og tidlig teknologiforståelse bør inn allerede fra skolestart, men i dag starter man ikke før i åttende klasse. I tillegg er det bekymringsverdig at en stor del av den digitale debatten i offentlig sektor handler om hvilke funksjoner som skal ligge i digitale postkasser, mens digitalisering egentlig gjør dem overflødige, sier Haugli.
