Lover supertynn e-bokleser i A4-format

Aviser og blad- og bokforlag vil tilby et alternativ til Amazons lille Kindle.

Slik illustrerer Plastic Logic studentens hverdag før og etter deres kommende e-bokleser. Grensesnittet er gestbasert, og funksjonene gjør det langt på vei overflødig å ty til pc for å lese undervisningsmateriale. I motsetning til Amazon.coms Kindle, leses flere dokumentformater, også regneark og pdf. Skjermen er på størrelse med et A4-ark. Bilde: Plastic Logic

Del

Kommenter

Eirik Rossen

4. mai 2009 - 12:59

Amazon.com har det siste året opplevd stor suksess med sin e-bokleser Kindle. Maskinen lastes med lesestoff direkte over nettet, og flere aviser tilbyr rabatterte abonnementer til dem som foretrekker Kindle-utgaven framfor papirutgaven.

Det reises i hovedsak to typer innvendinger mot Kindle, også versjon 2 som kom i februar. Den ene går på det funksjonelle: Kindles skjerm er forholdsvis liten, og funksjonaliteten tilsvarende begrenset. Den andre gjelder Amazons forretningsmodell, som gir dem kontroll over all distribusjon av innhold til apparatet, og, ifølge lekkasjer fra aviser og bladforlag, til halvparten av det brukerne betaler for abonnementet.

Ifølge New York Times kan Amazon selv være i ferd med å imøtekomme den første typen innvendinger. Lekkasjer til avisa tyder på at selskapet allerede denne uken kan kunngjøre en større utgave av Kindle, med et format som er bedre egnet til å vise aviser, blader og lærebøker.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

Samtidig er flere avisutgivere er engasjert i allianser som kan gi Amazon.com konkurranse, skriver Wall Street Journal. Et oppstartselskap, First Page LLC, skal ha fått støtte fra blant annet Hearst til å lage en programvareplattform for digital distribusjon av blader og aviser, med funksjonell annonsering.

Skjermen til Plastic Logic er bøyelig. Det bidrar til å gjøre konstruksjonen pålitelig, samtidig som apparatet er slank og lett.

USA Today og Financial Times bidrar til å gjøre det mulig for en annen oppstart, Plastic Logic – et selskap med utvikling i Storbritannia og produksjon i Dresden i Tyskland – å ferdigstille en syltynn e-bokleser i tilnærmet A4-format, egnet for aviser, blader og lærebøker. Også to aviser i den kriserammede byen Detroit - der USAs bilindustri holder til - skal teste Plastic Logic-leseren. De to, Detroit Free Press og Detroit News, har begge gitt opp å utgi daglige utgaver på papir.

Plastic Logic opplyser at de vil startet salget i annet halvår, i forbindelse med pilotprosjekter, og volumslag i løpet av 2010. E-bokleseren deres vil støtte typiske dokumentformater som Microsofts Office-formater og pdf. Grensesnittet vil baseres på gester, og leseren vil utstyres med programvare for å organisere og styre informasjon.

Skjermen bygger på teknologi fra E Ink: Den er blant annet tøyelig, slik at leseren kan ventes å være forholdsvis robust.

Andre aktører er også på banen: News Corp skal være i ferd med å sondere muligheten for et Kindle-alternativ. Apple ventes å komme med en tablet-utgave av Mac, som under visse forutsetninger kan tenkes å konkurrere med større e-boklesere. Sony, som allerede har en e-bokleser, har sagt at de tar sikte på å lansere en enhet som selv er i stand til å laste ned innhold, uten at de kan si noe om tidspunktet for en eventuell lansering.

I dag må amerikanere betale fra 5,99 til 14,99 dollar i måneden for å abonnere på en dagsavis over Kindle, mens blader koster fra 1,25 til 7,99 dollar per måned. Wall Street Journal har rundt 15.000 Kindle-abonnenter, til 9,99 dollar per måned, mot over 2 millioner på papir. Magasinet Fortune har rundt 5000 Kindle-abonnenter, mot nærmere 866.000 på papir.

Ifølge New York Times er flere avisutgivere i ferd med å tenke seg at e-boklesere med direkte og automatisk oppdatering hvert døgn kan befri dem fra den usikre forretningsmodellen som Internett innebærer. Ideen er at de med denne løsningen ivl kunne trappe ned den dyre prosessen med papir og trykkeri, og samtidig kunne fortsette å selge abonnementer og annonser som på papir. Noen snakker om at det var en strategisk feil å begynne å tilby gratis innhold over Internett.

Les også: