Det siste tiåret har produksjonen av flate skjermer økt enormt. Dette skyldes blant annet overgangen til flate tv-er og pc-skjermer, med stadig økende størrelse. Men også at bærbare pc-er ble populære i forbrukermarkedet, for deretter å bli etterfulgt av store mengder smartmobiler og nettbrett, som også har berøringsstøtte.
Felles for alle slike skjermer er at de sitter elektronikk i det synlige området av skjermen. Strømmen ledes typisk gjennom et tynnfilmlag som for en stor del består av materialet indium-tinn-oksid, som både er gjennomsiktig og som leder strøm.
Problemet med indium-tinn-oksid (ITO) er at dette er et relativt sjeldent material. Under et foredrag ved Chalmers Tekniska Högskola i Gøteborg i forbindelse med sjøsettingen av EUs grafénflaggskip, fortalte Alan Atkisson, rådgiver for presidenten av EU-kommisjonen og spesialist på bærekraftighet, at både europeiske og amerikanske prognoser tyder på at tilgangen på ITO vil ta slutt allerede i 2017. Det finnes eksisterende alternativer til ITO, blant annet sinkoksid dopet med aluminium (AZO), men de fysiske egenskapene er sjelden like gode det ITO tilbyr.
Karbonmaterialet grafén, som vi har en omfattende omtale av i denne artikkelen, har egenskaper som gjør det til en høyst reell arvtaker til ITO. Mikael Fogelström, professor og vitenskapelig leder for grafénprosjektet ved Chalmers, sa at smartmobiler, kanskje allerede neste generasjon, kan være det første kommersielle bruksområdet for det fascinerende materialet.
– Transparente filmer basert på grafén er svært modne og kommer snart i produkter, sa Tapani Ryhänen, sjef for Nokias sensor- og materialteknologilaboratorium. Nokia har drevet med grafénforskning siden 2006.
Siden grafén lages av grafitt, betyr er det i framtiden ikke vil være noen mangel på materialet. Dessuten har det ifølge Atkisson blitt beregnet at det er tilstrekkelig med 15 kg med grafén i den nåværende årsproduksjonen av skjermer globalt. Årsaken er at grafén er så ekstremt tynt og dermed også lett.
Videoen nedenfor viser noen enkle demonstrasjoner hvor grafén brukes i til dels gjennomsiktig elektronikk. Dessverre er lyden preget av at det var mye bakgrunnsstøy i lokalet. Det er Felice Torrisi ved University of Cambridge som forteller.
