Samferdselsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har i dag på nytt utlyst konsesjon til å drive og bygge et digitalt bakkenett for fjernsyn i Norge.
- Bakkenettet vil gi økt konkurranse i kringkastingsmarkedet og større valgfrihet for TV-seerne, sier samferdselsminister Torild Skogsholm, i en pressemelding.
Dette er andre runde i denne kampen, etter at Norges Televisjon as (NTV) var eneste søker i forrige runde i 2002. Siden teknologien brukte lenger tid på å vinne frem enn ventet, søkte NTV i februar 2005 om å få utvidet konsesjonsperioden, fra tolv til femten år.
Det skulle de kanskje ikke gjort, for dermed ble andre aktører invitert til å melde interesse for å søke på konsesjonen med de nye vilkårene.
Telenor Broadcast Holding AS meldte sin interesse. Dermed konkluderte Samferdselsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet med at hele konsesjonen måtte lyses ut på nytt.
Digitalt bakkenett gir flere kanaler enn dagens analoge nett, uten at man trenger kabel eller satellitt for å ta imot signalene. Derimot trenger man en digital TV eller en omkoder som gjør de digitale signalene om til analoge, som den gamle TV-en kan vise.
Etter at de analoge kringkastingssignalene er skrudd av, vil den kommende konsesjonæren disponere hovedmengden av frekvensressursene i 470 til 790 MHz-båndet.
Sannsynligvis er det plass til mellom 15 og 36 kanaler, avhengig av hvilken teknologisk løsning som velges. Det blir reservert plass i nettet for allmennkringkasterne NRK og TV2, som i dag sender i det analoge bakkenettet, lokalfjernsyn og ikke-kommersielle kringkastere. I tillegg vil det kunne bli fastsatt formidlingsplikt for andre kanaler som oppfyller klart definerte allmenne hensyn, heter det i pressemeldingen.
Kapasiteten i nettet skal i hovedsak brukes til fjernsyn, men det åpnes også for at deler kan brukes til andre formål, for eksempel tele- og datatjenester.
Konsesjonen skal tildeles på bakgrunn av en såkalt "skjønnhetskonkurranse". Det vil si at det ikke blir noen auksjon, men en konkurranse om å komme med det tilbudet regjeringen mener er best utifra allmenne hensyn.
Forhold som skal vektlegges er søkernes opplegg for utbyggingsgrad og utbyggingstakt, finansieringsgrunnlag, planlagt innhold, strategi for å gjøre dekodere tilgjengelig for publikum, kostnader for publikum, tekniske løsninger og konkurransemessige virkninger
Skjønnhetskonkurranser har blitt brukt flere ganger de siste årene i Norge. Tanken er at de skal sikre gode tjenester for befolkningen, fremfor å fylle statskassen med auksjonspenger.
Men resultatet har ikke alltid vært som planlagt. 3G-lisensene ble for eksempel utdelt etter dette prinsippet, men to aktører leverte lisensen tilbake, og Netcom har ennå ikke klart å levere en full kommersiell tjeneste for mobiltelefoner, på tross av lange utsettelser og dagbøter.
Netcom har sluppet unna med små beløp i bot, men bøtene fungerte, de satte opp utbyggingstakten. P4 var ikke like heldige. De hadde nok også forventet å slippe unna med et smekk på lanken for sine brudd på konsesjonsvilkårene, men da konsesjonen skulle fornyes var det Kanal24 som snappet den opp. Siden har det gått dårlig med Kanal24, så det spørs om de heller klarer å leve opp til konsesjonsvilkårene.
Forhåpentligvis blir det ikke nødvendig å straffe vinneren av konsesjonen på digitalt bakkenett. Men erfaringen med slike konkurranser viser at deltagerne ser seg nødt til å love mye som ikke er lønnsomt. Hvis de i neste omgang ikke holdes i tøylene, er det lett å overse et løfte eller to.
