For mer enn ett år siden gikk høringsfristen ut for et lovforslag som skulle skjerpe arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Nå viser det seg at regjeringen ikke vil fremme lovendinger på området.
I en pressemelding i forbindelse med en Odelsting proposisjon som ble lagt frem på fredag ettermiddag sier Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AiD) at de vil komme «tilbake til» lovendring som innebærer at særlig uavhengige arbeidstakere vil omfattes av bestemmelsene i arbeidstidskapitlet.
At pressemeldingen ble sendt ut rett før påske mener NITO er helt bevisst for å dempe oppmerksomheten rundt en «pinlig» sak.
Ingeniør- og teknologorgansiasjonen NITO har lenge jobbet for at arbeidstakere med «særlig uavhengige stillinger» skal få overtidsbetaling. Dette var blant hovedkravene under fjorårets lønnsforhandling.
Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Slike stillinger er mye benyttet i konsulent- og it-bransjen.
Så lenge man er avhengig av å jobbe tett med andre og komme til bestemte tidspunkter, kan man ikke kalle slike stillinger spesielt uavhengige, mener NITO som har 62.000 medlemmer.
NITO anslår at så mange som 40 prosent av medlemmene kan være definert inn i «særlig uavhengige stillinger».
Det kan være en enda høyere andel blant medlemmene som jobber i it-bransjen. De aller fleste av disse har ulovlige arbeidsavtaler, ettersom de ikke har den nødvendige uavhengighet i arbeidsforholdet.
- Vi har ventet på denne lovendringen og føler oss lurt, sier Kirsten Rydne, advokat og seniorrådgiver i NITO i arbeidslivssaker.
Bakgrunnen for lovforslaget som regjeringen ikke fremmer var en utredning som konkluderte med at gjeldende regler om arbeidstid ikke tolkes og praktiseres riktig.
Regjeringen har brukt over tre år på arbeidet med vernebestemmelsene i forhold til arbeidstid i arbeidsmiljøloven. I arbeidslivspolitisk råd i 2008 la daværende arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen frem planer om en rekke endringer i arbeidsmiljøloven.
Statsråd Hanssen lovet den gang at arbeidstakere med såkalt «særlige uavhengige stillinger» ikke lenger automatisk skal være unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Dette ble bekreftet av den nye arbeids- og inkluderingsministeren Dag Terje Andersen høsten 2008.
- Vi har tidligere fått opplyst at forslaget til endring i arbeidstidsbestemmelsene skulle behandles sammen med et antall andre lovendringsspørsmål på arbeidsrettens område. Dette viser seg ikke å stemme, sier Kirsten Rydne.
NITO føler seg nå lurt og undrer hva Regjeringen egentlig venter på og når man kan forvente at de kommer tilbake til saken?
- Dette haster etter vårt syn. Tillitsvalgte rapporterer om at mange virksomheter venter på de nye bestemmelsene før de tar fatt på opprydding vedrørende praktisering av arbeidstidsbestemmelsene.
Arbeidstidsbestemmelsene gir rett til maksimum 200 timer betalt overtid i året for arbeidstakere, men dette gjelder ikke for dem i ledende eller «særlig uavhengige stillinger».
Denne gruppen er unntatt fordi de i utgangspunktet får kompensert med større frihet og høyere lønn som skal dekke mulige ulemper.
Argumentet for å ikke betale overtidsbetaling har vært at personer i særlige uavhengige stillinger ofte har de samme fordeler som dem i ledende stillinger med høye lønninger og bonuser.
Begrepet dekker arbeidstakere som i stor grad selv prioriterer sine oppgaver, hva de skal gjøre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres. Det er for eksempel ikke nok å arbeide i et prosjekt for å omfattes av begrepet.
Gjennomsnittslønnen til NITO-medlemmene er i dag 518.388 kroner. NITO-medlemmer som jobber i it-bransjen utgjør i dag 3.600 medlemmer. Konsulenter som jobber mot system og programvare tjener i snitt 539.000 kroner.
