Ifølge flere medier er Macron blant minst 14 statsoverhoder og statsledere som kan ha blitt overvåket ved hjelp av spionprogrammet.
En talsmann for NSO Group nektet torsdag for at Macron var å finne på lista over telefoner der Pegasus-programvaren mistenkes for å være plantet.
– Vi kan med sikkerhet si at Frankrikes president ikke var et mål, sa Chaim Gelfand til TV-stasjonen i24 News.
Tar ingen sjanser
Macron tar likevel ingen sjanser og innkalte torsdag det franske sikkerhetsrådet til hastemøte for å diskutere det israelsk-utviklede spionverktøyet.
Under møtet beordret Macron «styrking av alle sikkerhetsprotokoller», og etter møtet ble det opplyst at han selv hadde skiftet både telefon og telefonnummer.
Fjernstyrer
Tar over roret i Forte Digital
Pegasus-programmet gjør det mulig å fjernstyre både kamera og mikrofon på telefoner, uten at eieren merker det.
Gravejournalister i en rekke land har samarbeidet om å avdekke omfanget av overvåkingen og har konstatert at rundt 50.000 telefoner verden over kan være infisert av spionprogrammet.
NSO Group benekter ikke at verktøyet er solgt til en rekke land, men sier at det utelukkende er tenkt brukt for å bekjempe kriminalitet og terrorisme.
Programmet er imidlertid også funnet på telefoner til journalister, opposisjonelle og menneskerettsforkjempere, blant dem ansatte i Amnesty International.
Israelsk etterretning
NSO Group ble ifølge Forbes grunnlagt av tre menn med bakgrunn fra israelsk etterretningstjeneste i 2010, har hovedkvarter i Herzliya rett nord for Tel Aviv og rundt 500 ansatte.
Ifølge BBC var det trolig det israelske forsvarets Enhet 8200, som driver storstilt innhenting av signaletterretning, som finansierte oppstarten av selskapet.
Selskapet har vært i medienes søkelys en rekke ganger de siste årene, blant annet etter at New York Times i 2017 avslørte hvordan det hadde bistått mexicanske myndigheter med å overvåke telefonene til noen av landets fremste journalister, menneskerettighetsadvokater, korrupsjonsbekjempere og regjeringskritikere.
Reuters: Enkelt å kompromittere forsyningskjeden til elektronikk
Saksøkt
To år senere ble NSO Group saksøkt av Facebook , som anklaget selskapet for å ha hacket seg inn i meldingstjenesten WhatsApp.
Ifølge søksmålet forsøkte det israelske selskapet å skaffe seg tilgang til meldinger sendt av journalister, diplomater, menneskerettsaktivister, offentlige tjenestemenn og andre.
I desember i fjor sluttet også Microsoft og Google seg til søksmålet, som ennå ikke er ferdigbehandlet.
Påfallende
Den israelske avisa Haaretz avdekket nylig at det har vært et påfallende samsvar mellom hvilke land Israels tidligere statsminister Benjamin Netanyahu søkte kontakt med, og land som har fått tilgang til spionprogrammet fra NSO Group.
Avisa trekker fram land som Aserbajdsjan, De forente arabiske emirater, Rwanda, Marokko, Mexico, Ungarn, India og Saudi-Arabia og konkluderer med at israelske myndigheter åpenbart har hatt kjennskap til hva NSO Group solgte og hvem som fikk tilgang til Pegasus.
Israelsk gransking
NSO Group har avvist at de noen gang har hatt noen «liste over potensielle, tidligere eller eksisterende mål» og har kalt den siste avsløringen full av feilaktige antakelser.
Israels forsvar har opprettet en granskingskommisjon som skal gjennomgå anklagene mot NSO Group og undersøke påstandene om at programvare utviklet av selskapet, er misbrukt.
– Når de har fullført gjennomgangen, vil vi kreve å få se resultatet for å vurdere om noe skal gjøres, sier lederen av forsvars- og utenrikskomiteen i Knesset, tidligere nestleder i etterretningsorganisasjonen Mossad, Ram Ben Barak.
Sjekk lista over tilbydere: Skal bruke opptil 4,6 milliarder på IT-konsulenter
Krever kontroll
FNs menneskerettighetssjef Michelle Bachelet reagerer sterkt på avsløringene om NSO Groups virksomhet og krever bedre reguleringer.
– Bruken av overvåkingsteknologi har blitt knyttet til pågripelser, skremming og til og med drap på journalister og menneskerettighetsforsvarere, konstaterte hun denne uka.
EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen tar et forbehold om at opplysningene om overvåking stemmer.
– Dette må jo verifiseres, men hvis det er tilfellet, er det fullstendig uakseptabelt, sier hun.
(©NTB)
.jpg)
Journalistikk i KI-alderen: Hvordan påvirkes det frie ordet?
