Universiteter og høyskoler må få flere til å bli sykepleiere og ingeniører, mener Frp.
– Universitetene har ingen økonomiske insentiver for å utdanne folk til jobb. Det mener vi er helt feil, sier stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen, en av Frp representanter i utdannings- og forskningskomiteen, til NRK.
Bruun-Gundersen viser til fremskrivninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som peker mot en overflod av studieplasser innen økonomi og administrasjon, samfunnsfag, humanistiske og estetiske studier.
– Norge mangler i dag 2.000 personer med kompetanse i IKT og datasikkerhet, som universitetene burde utdanne. I stedet velger de studier som er mer populære blant studentene, men som ikke gir jobb i andre enden, sier hun.
Søknadsfristen for høyere utdanning går ut 15. april. Frp oppfordrer universiteter og høyskoler til å informere bedre om jobbmuligheter utdanningen gir.
– Da bør man kanskje legge til grunn statistikk for de siste fem kullene og se hvor mange av dem som er ute i relevant jobb, sier Bruun-Gundersen.
Abelia: – Dette er en god løsning
Abelia-sjef Håkon Haugli skriver i en uttalelse til digi.no at de tror det er en god idé å innføre økonomiske incentiver for at utdanningsinstitusjonene skal utdanne kandidater som samfunnet har behov for.
–Det er allerede fire år siden regjeringen fikk en rapport som viste at vi styrer mot et massivt underskudd på IKT-kompetanse i Norge. I «beste» fall vil hver fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030. Det er et problem for IKT-næringen, men rammer hele bredden av norsk næringsliv og offentlig sektor. Vi har også et stort gap innen datasikkerhet, noe som er kritisk for et digitalisert land som Norge, sier Haugli.
Haugli mener det er viktig at utdanningsinstitusjonene og næringslivet samarbeider tettere gjennom praksisplasser og gjennom utveksling av kompetanse, og at det vil gi utdanningsinstitusjonene et større innblikk i næringslivets behov. Det vil også gjøre at studiene blir mer faglig relevante og i større grad retter seg mot oppgaver studentene skal løse når de kommer ut i arbeid.
– Det vil fortsatt være viktig med kandidater innen samfunnsfag, humaniora og estetiske fag, men det blir stadig viktigere med tverrfaglighet for å finne innovative løsninger på morgendagens utfordringer. Derfor kan vi ikke ha vanntette skott mellom utdanningsløpene. Vi kommer fortsatt til å trenge sosialantropologer og filosofer, men det vil være en klar fordel om de også har teknologisk kompetanse. I alle profesjonsfag vil digitale ferdigheter bli viktigere, og økonomer og jurister må vite mer om sikkerhet generelt, og datasikkerhet spesielt, sier Haugli.
