USA innførte i forrige uke et forbud mot import, salg og distribusjon av kinesisk kommunikasjonsutstyr som vurderes som en trussel mot nasjonal sikkerhet.
Forbudet gjelder produkter fra Huawei og ZTE, i tillegg til Hytera Communications, Hangzhou Hikvision Digital Technology og Dahua Technology, ifølge det føderale teletilsynet.
Miljøpartiet de Grønne (MDG) tar nå til orde for at Norge gjør det samme. Det opplyser partiet i en uttalelse til TV 2.
– Nå må vi lære. Vi har gitt Russland fritt spillerom rundt oljeinstallasjoner og datakabler i flere tiår, og nå ser vi hvor naivt det har vært. PST trekker fram Kina som versting på overvåkning i Norge. Vi kan ikke være like naive overfor Kina som vi har vært overfor Russland, sier stortingsrepresentant Rasmus Hansson i meldingen.
Ber om stans eller garanti
Hansson har denne uken også sendt et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og utfordret statsråden om å vurdere et tilsvarende forbud, som amerikanerne har innført.
Digi har rettet en henvendelse til departementet og spurt om det er aktuelt med et slik forbud. I begge tilfellene er svaret ennå ikke tilgjengelig.
Dine digitale spor kan gjøre deg sårbar – slik unngår du å bli utnyttet
MDG ber regjeringen enten garantere at kinesiske IT-produkter ikke brukes til overvåking i Norge, eller stoppe import til Norge av IT-produkter fra kinesiske selskaper, melder TV 2.
– Norge skal selvsagt samarbeide og handle med Kina og kjøpe kinesiske produkter, men vi skal ikke ha samarbeid og kjøpe produkter som brukes til å undergrave norske interesser eller folks menneskerettigheter i Norge, sier Hansson ifølge kanalen.
På vikende front
Telenor og Telia hadde begge radioutstyr fra Hauwei i sine norske mobilnett tidligere, men begge har valgt å bytte det ut med utstyr fra Ericsson i radiodelen av infrastrukturen. I kjernen av nettverket er det utstyr fra både Nokia og Ericsson.
Utskiftningene er en pågående prosess, har Inside Telecom tidligere skrevet. Operatørene ruster opp mobilnettene i forbindelse med omleggingen til 5G og setter også opp nye antenner samtidig som de bytter leverandør.
I Norge valgte myndighetene å ikke utelukke noen leverandører, men stilte krav til teleselskapene om at de må velge flere enn én leverandør dersom de velger 5G-leverandører fra land Norge ikke har sikkerhetsavtale med. Minst 50 prosent av basestasjonene skal være fra land Norge har sikkerhetsavtale med, bestemte regjeringen.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ved flere anledninger advart mot Huawei med påstand om at selskapet utgjør en sikkerhetsrisiko, fordi de angivelig har nære bånd til kinesiske myndigheter. Det er påstander det kan være vanskelig å forsvare seg mot. Huawei har hele veien ment at påstandene er både ubegrunnede og udokumenterte.
Til Digi.no sier Varog Kervarec, kommunikasjonsdirektør i Huawei Technologies Norway, at han mener koblingen Digi har gjort mellom tvitringen til Hansson og sitatet som er gjengitt like før, er spinnvill. I en skriftlig uttalelse fra selskapet heter det at Huawei etterlever all norsk og europeisk personvernlovgivning til punkt og prikke, herunder GDPR.
Huawei har tidligere tilbudt blant annet norske myndigheter blant annet fullt innsyn i kildekode, noe selskapet nå understreker at fortsatt står ved lag.
Huawei har tapt mye omsetning som følge av sanksjonene fra USA. I først halvår 2022 falt selskapets omsetning 5,9 prosent mot samme periode i fjor. Også de norske inntektene er på vikende front.
Huawei Technologies Norway, som oppgir å ha rundt 50 ansatte i lokaler på Fornebu utenfor Oslo, omsatte i fjor for snaut 750 millioner kroner, som er kraftig ned sammenlignet med tidligere år. Omsetningen i toppåret 2018 var på 1,38 milliarder kroner.
Saken ble oppdatert klokken 16.08 med uttalelser fra Huawei Technologies Norway. Den ble på nytt oppdatert klokken 16.26 med en korrigering av disse uttalelsene.
Kinesiske forskere har bygget militær-KI på åpen Llama-modell
