Det bør være et forbud mot målrettet markedsføring mot barn og unge, men ikke et generelt forbud mot dette, mener Medietilsynet.
Dette skriver de i tilsynets høringssvar til Personvernkommisjonens anbefalinger, ifølge en pressemelding.
Personvernkommisjonen levert høsten 2022 en rapport hvor målet var å kartlegge den samlede situasjonen for personvernet i Norge, og å foreslå tiltak for å sikre personvernet.
Rapporten har flere forslag til strakstiltak, som å umiddelbart sørge for annonseblokkering i norske skoler. Dette fordi det er reklame i apper og nettsider elevene bruker i undervisning.
Medietilsynet er altså enige i dette. Personvernkommisjonen foreslår at det etableres et lovutvalg for å gå igjennom regelverket for å beskytte barn og unge på digitale flater, og å foreslå endringer. De ber om at slikt arbeid blir prioritert.
– Medietilsynet mener norske myndigheter bør stille tydeligere krav til de store globale aktørene om å ta ansvar for mindreårige brukere. En gjennomgang av regelverket som skal beskytte barn og unge, kan gjøre dette enklere, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Støtter ikke et generelt forbud
Tilsynet støtter imidlertid ikke et generelt forbud mot målrettet markedsføring. Dette ble drøftet i Personvernkommisjonens utredning, hvor et flertall av medlemmene ønsket at dette er noe skal utredes.
Digitaliseringsstrategien: Forbrukerrådet-direktør er kritisk
Mindretallet mente at sporing og utvelgelse av innhold og markedsføring også har positive sider, og at ansvarlig databehandling er mulig. Et forbud kan få negative konsekvenser for medienes inntektsmuligheter, særlig i konkurranse med store internasjonale aktører som Google og Facebook.
Medietilsynet mener at uansvarlig og uønsket sporing må ta slutt, og at håndheving av eksisterende og nye europeiske regelverk er viktige virkemidler for å sørge for det.
Tilsynet mener også at Norge bør innføre en elektronisk ID med verifisert alder i sosiale medier. Med dette på plass er det mer sannsynlig at mindreårige utsettes for målrettet markedsføring, mener de. En slik ID bør helst være basert på en felles europeisk standard.
Vil ha effektiv håndheving av DSA
Utover dette er Medietilsynet enige med Personvernkommisjonens forslag om å styrke skoleopplæringen i personvern som en grunnleggende menneskerettighet. De understreker at dette må starte tidlig.
De mener manipulernede design må bli forbudt, i henhold til EUs Digital Services Act (DSA). De anbefaler at det legges til rette for et effektivt tilsyn og håndheving av DSA i Norge.
Tilsynet mener det er problematisk å overlate alle sider av regulering og beskyttelse av barn til foreldre, og mener at Norge bør stille tydelige krav til de store globale aktørene slik at de tar ansvar for mindreårige brukere.
Vi skal sikre personvernet i all digitalisering
