Blockchain er ett av de virkelig store «buzz-ordene» om dagen, spesielt etter at aktører både innenfor finansnæringen og store IT-selskaper som IBM har fått øynene opp for at teknologien kan brukes til mye mer enn bare Bitcoin.
På et seminar i regi av Norstella nylig tok Svein Ølnes i Vestlandsforskning til orde for at man burde se nærmere på bruk av Blockchain innenfor offentlige IT-systemer.
– Blokkjedeteknologien handler om mye mer enn Bitcoin. Blokkjeden er i sin essens et bevis av eierskap, enten noe digitalt eller noe fysisk, sa Ølnes fra scenen.
Det han mener er viktigst med teknologien for offentlig sektor, er at en blokkjede er veldig sikkert mot endringer.
– Det er i praksis helt umulig å endre det som er skrevet – eller hogd inn i stein – i blokkjeden, sier Ølnes. Han hevder Bitcoin og Bitcoins underliggende blokkjede sannsynligvis er det sikreste online IT-systemet verden har sett, og at det alene gjør at man bør vurdere å ta det i bruk innenfor mange områder i det offentlige.
Blockchain fungerer ved at alle transaksjoner er kjedet sammen. Informasjon om alt som har skjedd er distribuert til mange steder – dermed er det ingen sentral database som noen kan hacke seg inn i og endre. Gjør noen endringer i én blokk i kjeden må også alle de etterfølgende blokkene i kjeden endres. Her kan du lese mer om hvordan Blockchain fungerer » (Digi Ekstra)
Testes ut i Sverige
Ølnes mener det først og fremst er innenfor autentisering av dokumenter at Blockchain vil kunne være nyttig i offentlige IT-systemer. Som eksempel nevner han vitnemål og førerkort.
– Det er ikke først og fremst selve dokumentet som blir lagret i blokkjeden, men «fingeravtrykket» til dokumentet, forklarer Ølnes. Dette autentiserer at dokumentet er ekte og originalt.
Et annet område er bevis av eierskap, for eksempel innenfor offentlige eiendomsregistre. I Sverige har Lantmäteriet nylig sammen med det svensk-israelske selskapet Chromaway begynt å teste ut Blockchain. Lantmäteriet tilsvarer Kartverket i Norge.
– Systemet, som fortsatt befinner seg på et tidlig teststadium, har potensiale til å fullstendig snu opp ned på hvordan eiendommer kjøpes, selges og registreres i Sverige, sier utviklingssjef Mats Snäll i Lantmäteriet til DI.se.
En eiendomsoverdragelse i dag er i dag en ganske komplisert prosess, med kjøpere, selgere, banker, meglere og offentlige registre – med kontrakter og pengetransaksjoner og en rekke andre ting som må på plass før eiendommen kan skifte hender. Chromaway-systemet skal redusere risikoen for manuelle feil, samtidig som man bruker såkalte smarte kontrakter basert på Blockchain-teknologi i bunnen.
Norge henger etter
Foreløpig har ikke Ølnes hørt om eksempler på bruk av Blockchain innenfor offentlig sektor i Norge.
– De fleste eksemplene i offentlig sektor er i andre land. Så langt jeg har oversikt over er det ingen offentlige etater som er igang med utprøving av blokkjedeteknologi. Inntrykket er at det er svært få som har hørt om teknologien.
Han tror veldig få har forstått den sprengkraften som ligger i teknologien, og at mange nok risikerer å bli tatt på senga av den teknologiske utviklingen.
– Det er umulig å ikke sammenligne fremveksten av blokkjeder med fremveksten av internett. Mange sa en gang at internett ikke var det foretrukne alternativet for offentlig sektor, men de tok feil.
Mange fallgruver
Det er imidlertid en del ting offentlig sektor må tenke gjennom før de tar i bruk Blockchain-teknologi, mener Ølnes. Det første er interoperabilitet. Det finnes ingen standard, selv om det foregår arbeid for å standardisere.
– Det er fortsatt en veldig umoden teknologi. For offentlig sektor er det viktig å se på blokkjeden som en plattform.
Her kan du lese mer om hvordan Blockchain fungerer
og hva det kan brukes til » (Digi Ekstra)
