En av de mest opphetede debattene i digi.nos debattforum denne våren, har handlet om hva som er å foretrekke av J2EE (Java 2 Enterprise Edition) og Microsoft .Net som rammeverk for blant annet klient/tjener-applikasjoner.
I jakten på et upartisk synspunkt tok digi.no kontakt med verdens største frittstående IT-konsulentselskap, Accenture, og ble ført til Leif-Arne Rones, er gruppeleder og arkitekt hos Accenture Norge.
Accenture har allianser med både Microsoft, Sun, Oracle, SAP, BEA, Siebel og Hewlett-Packard. Rones har selv erfaring med både Java og .Net og forteller at Accenture har et stort J2EE-miljø.
Rones mener at debatten om J2EE og .Net er underholdende, men unyttig.
– Debatten handler om teknologi, noe som ikke lenger er en interessant problemstilling. Den begynner å bli gammel og for slitt, sier Rones.
– Det er ikke den tekniske funksjonaliteten som er avgjørende for virksomhetskritiske forretningsprosesser på enterprisenivå. Viktige faktorer er i stedet stabilitet, kostnader og framtidsutsikter.
Med løsninger for klient/tjener-applikasjoner og webtjenester («web services»), mener Rones det ikke er mulig å kåre verken .Net eller J2EE til noen klar vinner. Kjernefunksjonaliteten til begge teknologiene har svært mye felles.
– Begge støtter skalerbare webapplikasjoner og webtjenester med god ytelse. Det er mulig at .Net har en liten fordel på samme maskinvare, men samtidig mangler .Net støtte for den mest ekstreme maskinvaren, slik som stormaskiner.
Rones legger dog til at det ikke er mange i Norge som har det behovet.
Les også:
- [10.08.2004] Enorm interesse for årets JavaZone
- [05.07.2004] Manglende kompetanse bremser Microsoft
- [21.05.2004] Oracle og Microsoft blir uventet venner
- [12.05.2004] Vil integrere Office med SAP
- [10.05.2004] Åpen kildekodebasert .NET nærmer seg
- [22.04.2004] Mulig felles bytekode for Java og .Net
- [22.04.2004] .Net passerer J2EE i Norden
- [21.04.2004] Bank-Norge satser alt på Java
– Begge teknologiene vil være dominerende. Egentlig handler det ikke om J2EE mot .Net, det hele kan i stedet flyttes opp på selskapsnivå. Microsoft på den ene siden, og blant annet IBM, BEA og Oracle på den andre.
Når det gjelder pris, mener Rones at .Net har en klar fordel. Han viser til en intern Accenture-undersøkelse som sammenligner kostnadene forbundet med innkjøp, utvikling, vedlikehold og support av løsninger basert på henholdsvis .Net og J2EE.
– De daglige kostnadene for utvikling og vedlikehold er tilsvarende for de to teknologiene, siden arkitekturmodellene og tilgangen på kompetanse er tilsvarende for begge, sier Rones.
– Men utviklingsverktøyene for .Net inviterer til høyere produktivitet, slik at tidsbruken kan bli inntil 25 prosent lavere ved utvikling, særlig når det gjelder webtjenester.
Rones mener dette har sammenheng med at alle verktøyene i Visual Studio .Net kommer fra én leverandør, slik at de er bedre integrert. Rones ser likevel ikke bort fra at dette forholdet vil endre seg når det kommer nye og bedre utviklingsverktøy for J2EE.
– Driftskostnadene er tilsvarende, mens supportpersonell for Unix gjerne er fem til ti prosent dyrere enn for .Net. Generelt kjøres J2EE også på dyrere maskinvare enn .Net, og utviklingsverktøyene for J2EE er mer kostbare enn dem fra Microsoft.
– Det er kanskje ikke så mange som tenker på det, men .Net inkluderer også en gratis applikasjonsserver. Dette må kjøpes separat for J2EE, sier Rones.
Han konkluderer med at en ren Microsoft-løsning er billigst, etterfulgt av J2EE på Windows og til slutt av J2EE på Unix.
En annen viktig faktor for valget, er markedsaksepten.
– Her mangler Microsoft en del. J2EE er etablert i enterprise-markedet og har vist at det kan kjøre. Derimot er det uklart om .Net vil kunne erstatte J2EE innen high-end enterprise-løsninger.
Rones forteller at .Net har en enterprise-infrastruktur, men mangler blant annet enterprise-modellering. Ifølge Rones har Microsoft heller ingen planer om å komme med dette.
Ser man på framtiden til J2EE og .Net, mener Rones at den finansielle situasjonen til de aktuelle selskapene har stor betydning.
– Microsoft vil inn på enterprisemarkedet og er klart det størst av programvareselskapene, både når det gjelder investeringer i forskning og utvikling, men også når det gjelder å ha penger på bok, sier Rones.
– Blant det som ligger til hinder for Microsoft, er kulturen og lisensordningen. Selskapet må bygge et verdibudskap for å kunne nå enterprisemarkedet, mener Rones.
– Microsoft er likevel i ferd med å snu seg, og allerede om to år vil vi merke dette, mener han.
På spørsmål om hvorfor man skal velge .Net, oppsummerer Rones faktorer som kostnader for program- og maskinvare, den komplette porteføljen av utviklingsverktøy, integrasjonen med standard desktopverktøy som Microsoft Office, men også det at .Net er nyere og dermed bringer med seg kunnskaper og erfaringer fra tiden etter at J2EE ble etablert.
– Likevel går .Nets historikk helt tilbake til 1996, som en fortsettelse av MTS (Microsoft Transaction Server), forteller Rones. Han mener dog at lavere kostnader er hovedgrunnen til å velge .Net.
Tilsvarende, mener Rones at det er mange faktorer som støtter under et valg av J2EE.
– Kryssplattformstøtte, det at J2EE er velprøvd og har mange referanser er viktig. I tillegg har man gode valgmuligheter fordi det finnes mange leverandører, og J2EE har godt rykte og god markedsaksept. J2EE har blitt «legacy» – det gjennomsyrer IT-avdelingene på samme måte som «mainframe» gjør og gjorde.
– Ingen vil stille spørsmål ved et valg av J2EE, mener Rones. Han nevner også åpen kildekode som en viktig faktor, selv om dette ikke er akseptert innen enterprisemiljøene.
– Det er likevel viktig, blant annet fordi det gir stor utveksling av kunnskap på tvers av miljøene, sier Rones, som mener at markedsaksepten til J2EE er den viktigste faktoren for valg av denne plattformen.
– Det er selvfølgelig mulig å ta i bruk begge løsningene. Men da må man ha dobbelt sett av alt, inkludert kompetanse og verktøy. Det er likevel et interessant tema, siden de store vil ha blandete miljøer uansett, på grunn av tung «legacy».
Rones avslutter med å si at han tror at de som tør å ta en beslutning om å velge Microsoft, vil ha mye å hente.
Han mener likevel at det fortsatt er billigst å utvikle i Cobol, selv om dette mangler mye funksjonalitet for grafiske brukergrensesnitt og webtjenester.
