- Det store problemet med WAP i dag, er at de som rent teknisk kan tjene på WAP-bruk, ikke er interessert i å dele. TV 2 har mye innhold som kunne vært interessant for sluttbrukerne, men da må distributørene være villige til å dele tellerskrittinntekter, sier TV 2 Interaktivs redaktør Gunnar Stavrum.
Han mener teleoperatørenes grådighet er grunnen til at WAP ikke er blitt noen landeplage.
- Gode forretningsavtaler skaper vinn/vinn for begge parter. Hvis ikke fører det bare til at en av partene føler seg snytt og ikke er villig til å sette inn ressurser, sier han til digitoday.
Da OL startet, kåret digitoday.no Norsk Rikskringkasting til lekenes norske WAP-vinner blant TV-selskapene, da TV 2 ikke hadde brydd seg om å sette opp en egen tjeneste for mobilt Internett. Få timer etter publiseringen hadde norske HelpInHand tilpasset TV 2s sider til den trådløse verden, som en direkte følge av digitoday.nos uhøytidelige kåring.
TV 2 så ikke hvorfor de skulle sette opp en tjeneste det ikke var mulig å tjene penger på.
I Japan er markedet mer modent.
De 13,6 millioner japanerne som bruker i-mode betaler for tjenestene de mottar, blant annet fordi i-mode-nettverket er basert på en annen teknologi enn de europeiske GSM-nettverkene. Fordi i-mode er pakkesvitsjet og ikke linjesvitsjet, tar operatørene betalt per datapakke som lastes ned til, eller opp fra, telefonen, og ikke per minutt man er oppkoblet. Dette muliggjør andre forretningsmodeller for operatører og innholdsleverandører.
For japanske KDDIs karaoke-tjeneste betaler brukerne en månedlig avgift på rundt 30 kroner, samt kroner 0,0001 per 128 byte nedlastet data.
Antallet yen de betaler per pakke splittes mellom operatør og innholdsleverandør, og aktørene har funnet en modell de begge kan leve med - med det resultat at i-mode-brukerne har et vidt tilbud av tjenester de kan bruke.
Mobiltjenesteselskapet Digital Avenue opererer både i Europa og Asia, og de har tre forskjellige inntektsmodeller tilpasset forskjellige markeder og teknologier. Selskapet har blant annet levert WAP-spill til NetCom, men har også tjenester for i-mode.
I Japan deler de inntektene per pakke brukeren laster ned til telefonen sin, mens de har en annen modell for det europeiske markedet.
- I Asia er de i dag villige til å 'split airtime' i overført betydning. Men det er en annen modell siden i-mode er pakkesvitsjet og de tar avgifter per datapakke. Så fort GPRS kommer i Europa vil nok dette bli løsningen her også, sier Digital Avenues sjef Colin Bower til digitoday.no.
Han mener de europeiske operatørene hittil har fulgt samme modell som på Internett, at brukerne ikke betaler for innhold men får det sponset av annonser. Bare at annonser på WAP hittil ikke har hatt en funksjonalitet som har gjort mediet effektivt for den type finansiering, så man ikke helt har visst hvordan man har skullet gripe an finansieringsbiten.
- Det trådløse markedet er helt forskjellig fra det markedet som baserer seg på oppkobling via PC. Brukerne er villige til å betale for innhold, og mengden av nedlastede ringetoner og logoer beviser dette, mener Bowers.
- Vi er på jakt etter andre måter å skape inntjening for innholdsleverandørene, sier informasjonssjef Jo Heldaas i Telenor Mobil
Han mener det må nye modeller til for å gjøre innholdsleverandørene lykkelige.
- Det at vi ikke splitter tellerskrittene med innholdsleverandører, er ikke noe vi gjør for å være vriene. Når man investerer noen milliarder i infrastruktur så må man jo sikre at man får igjen pengene, sier han til digitoday.no.
Han ser at endel innholdsleverandører kan ha vært i villrede om hvordan de skal kunne tjene penger på WAP, men forsikrer om at Telenor jobber med modeller som skal gjøre nettopp dette mulig.
- Med våre SMS-tjenester deler vi på inntektene når folk laster ned ringetoner og logoer til telefonene sine. En slik modell vil ha mye mer for seg enn å dele 'airtime' eller tellerskritt, mener Heldaas.
Telenors storsatsing på WAP-fronten, djuice.com, jobber også med saken.
- I utgangspunktet mener vi at de som vil levere innhold må leve av netopp det, og finne måter å tjene penger på det, sier Rick Brown, som har ansvaret for forretningsutvikling i Djuice.
Han mener det er usannsynlig at teleselskapene vil komme til å dele tellerskrittinntekter med innholdsleverandørene.
- Det er ingen som vet hva som vil skje på sikt, men jeg tror ikke det. Det er mye mer sannsynlig at vi kommer til det stadiet at de som leverer innholdet tar betalt for det, og at de lager tjenester som er så gode at brukerne vil betale for det.
Brown synes også den beste forretningsmodellen er den hvor brukerne betaler og operatør og innholdsleverandør deler på fortjenesten
- På kort sikt jobber vi for at leverandørene skal få betalt på samme måte som de i dag får for ringetoner og logoer, at brukeren betaler over telefonregningen. Lenger frem i tid ser vi kanskje for oss at brukeren oppretter en elektronisk lommebok, for så å bruke av det for tjenestene de vil ha. Det skal bli lettere å levere innhold til oss, og det er vår jobb å tilrettelegge for det, avslutter Bowers.
Djuice har ikke alle tekniske løsninger på plass ennå, men det forsikres om at det jobbes heftig for at mobilt Internett skal bli lønnsomt for andre enn dem som eier telenettet.
