I forrige uke ble det kjent at PeopleSoft har hyrt den kjente antitrustadvokaten Gary Reback i sin kamp mot det fiendtlige budet fra Oracle. Reback holdt en høy profil på slutten av 1990-tallet, i den tidlige fasen av monopolsøksmålet mot Microsoft, da han gjorde en innsats for å samle Oracle og andre Silicon Valley-selskaper bak myndighetenes fane. Reback har de siste tre årene tatt en pause fra jussen for å virke som inkubator innen høyteknologi.
- Les også:
- PeopleSoft vil ha myndighetenes hjelp mot Oraclet (20.06.2003)
I et intervju med Wall Street Journal skisserer Reback hovedtrekkene i den antitrustargumentasjonen han mener kan føres mot Oracle. Mens PeopleSoft hittil har advart at et oppkjøp vil redusere tallet på aktører innen deres nisje fra tre til to, trekker Reback inn det vertikale perspektivet, med paralleller til Microsofts angrep mot Netscape midt på 1990-tallet: Mens Microsoft ville overta nettlesermarkedet for å forsvare Windows-monopolet, prøver Oracle seg på bedriftsapplikasjonsmarkedet for å forsvare sitt databasemonopol.
Oracle mener sammenlikningen ikke holder mål overhodet. Oracle-databasen har ikke på langt nær samme relative utbredelse som Windows, og selv med en overtakelse av PeopleSoft, vil storbedriftsapplikasjonsmarkedet fortsatt domineres av SAP. Antitrustadvokaten til Oracle, James Rill, slår fast at "Oracle har ingen markedsmakt innen databaser." Uavhengige undersøkelser viser at selv om Oracle fortsatt leder databasemarkedet, synker selskapets markedsandel.
- Les også:
- IDC og Gartner: Motsatt syn på databasemarkedet (22.05.2003)
Likevel sier Reback ufortrødent at budet fra Oracle er "et siste gisp fra et døende databaseimperium". Han mener det hele er et defensivt, nærmest desperat utspill fra Oracle. Han peker på at selv om Oracle selger applikasjoner for 1,44 milliarder dollar i året, er fortjenesten minimal, mens databaseomsetningen på 6,7 milliarder dollar er det Oracle faktisk lever av. Oracles ledende stilling innen databaser trues blant annet av priskutt og bunting hos IBM, Microsofts nyvunne skalerbarhet, og framveksten av solide alternativer innen åpen kildekode.
PeopleSoft-applikasjonene kan kjøres på flere databaser. 61 prosent av selskapets 5.100 kunder kjører dem på Oracle-databasen. Det er en nedgang fra 65 prosent ved årsskiftet 2001–2002. PeopleSoft opplyser at andelen vil falle ytterligere, siden Oracle bare brukes av så vidt over halvparten av selskapets nye kunder.
Ifølge Reback, framhever slike tall hva som egentlig ligger bak Oracles uttalte mål om å få PeopleSoft-kunder over på Oracle-applikasjoner. Siden Oracle-applikasjoner forutsetter en Oracle-database, innebærer det at mange av kundene også må bytte database. Siden PeopleSoft ikke skal videreføres som plattformuavhengige applikasjoner, innebærer det å undergrave konkurransemulighetene til de andre databaseleverandørene.
Uavhengige eksperter mener at Rebacks vertikale argumenter er interessante, men at argumentene om horisontal konsolidering av markedet vil veie tyngre hos USAs justisdepartement. Selv om budet skulle passere antitrusthinderet, er det foreløpig ingenting som tilsier at PeopleSofts aksjonærer er villige til å selge, selv om Oracle skulle høyne budet enda en gang.
