Markedet for IP-telefoni er midt i eksplosjonsfasen. I følge Dagens Næringsliv er det etablert ti nye IP-telefoniselskaper i år.
For å tilby telefoni over Internett er forholdsvis enkelt og billig - du trenger en sentral, men slipper å bygge nettverk. Og salgsargumentet ditt er enkelt - svært lave fasttelefoni-priser, både i Norge og til utlandet.
- Vi er inne i en klassisk oppstartsfase der mange aktører etablere seg i et blankt markedet. Noen sikter bredt og med enkle tjenester, mens andre vil sikte mot nisjer og mer avanserte funksjoner, påpekere teleanalytiker Tore Aarønæs til digi.no.
Han mener at man allerede ser en overetablering, men påpeker at slik er det alltid med nye markedet. Teleanalytikere minner om det store antallet Internett-leverandører som dukket opp på slutten av 90-tallet.
Han mener bransjen står foran en spennende periode der blant annet roller skal avklares.
- Vi vil sikkert få se bredbåndsselskaper og IP-telefoniselskaper som inngår samarbeid, men hvem skal være underleverandør - er det Telio eller Catch, spør Aarønæs.
I en rapport Post- og teletilsynet slapp i forrige uke levner tilsynet de nye selskapene små sjanser. 90 prosent av markedet vil etterhvert tilhøre bredbåndsselskapene fordi disse har allerede en relasjon til kundene og sender dem allerede en regning. (Les digi.no's sak i boksen over til høyre)
Aarønæs tror ikke det blir så ille, men han er mer opptatt av størrelsen på markedet som alle de nye aktørene og bredbåndsselskapene skal dele. For det er ikke gitt at vanlige norske telefonbrukere bytter over.
- Prisfordelen IP-telefoni egentlig gir reduseres av Telenors ekstraavgift, påpeker Aarønæs. Tvinges ikke Telenor til å redusere dagens avgift, vil mange bruker kanskje ikke føle at byttejobben er verd besparelsen.
Avgiften kommer når du avbestiller fasttelefoni-linjen, enten du er Telenor-kunde eller kunde hos et annet fasttelefoniselskap, for eksempel Tele2.
For Telenor krever seg betalt for linjen inn til huset/leiligheten likevel. Denne regningen på 60 kroner pluss moms per måned blir sendt til bredbåndsselskapet din og så viderefakturert. Totalt på et år blir dette 885 kroner.
- Telenors avgift er sterkt konkurransevridene og vil dersom den ikke senkes begrense etterspørselen etter IP-telefoni, mener Aarønæs.
Han påpeker likevel at det er penger å spare på IP-telefoni. Å eie en ISDN-telefon koster 2390 kroner i året i faste avgifter - får du har tatt en eneste samtale. Men installasjonavgifter, kanskje ny telefon og Telenors tilleggsavgift gjør at regnestykket for å byttet til IP-telefoni blir mer komplisert - og mindre lønnsomt.
- Jeg mener Telenor-avgiften er urettferdig. Skal Telenor kreve mer betalt når du kutter ut fasttelefoni, så burde jo prisen på fasttelefoni gå ned når du også skaffer deg bredbånd. Det gjør den ikke, påpeker Aarønæs.
Foreløpig har Post- og teletilsynet godkjent avgiften med følgende begrunnelse:
"PT har forståelse for at kunder opplever det som urimelig å bli fakturert en høyere pris for bredbåndstjenesten som følge av at man ønsker å spare penger på å si opp abonnementet på telefoni/ISDN. Det er ikke uten videre enkelt å se at det skulle være noen sammenheng mellom disse to tjenestene. I april 2002 fattet imidlertid PT vedtak om prisingen av såkalt delt tilgang. PT bestemte da at kostnadene i Telenors aksessnett skal deles likt mellom de to tjenestene telefoni og bredbåndsaksess når disse deler aksesslinjen frem til sluttbruker, justert for eventuelle særkostnader.
Vedtaket innebar at prisen for delt tilgang ble vesentlig lavere enn prisen for full tilgang. Formålet var for det første å unngå at Telenor får dobbel kostnadsdekning i slike tilfeller. For det andre innebar vedtaket at tilbydere som kjøper delt tilgang fra Telenor fikk en prisreduksjon som de kan velge å la bredbåndskundene nyte godt av. Telenors priser for Operatøraksess (full og delt tilgang) er i henhold til PTs vedtak fra 2002, og tilsvarende praksis er gjennomført på det som ofte omtales som videresalgsnivå."
