Standardiserings-organisasjonen World Wide Web Consortium (W3C) annonserte i forrige uke at den skal gjenoppta arbeidet med å videreutvikle HTML (HyperText Markup Language). Dette arbeidet har stått så godt som stille siden 1997, men nå er en ny arbeidsgruppe blitt etablert.
digi.no spurte teknisk sjef i norske Opera Software, Håkon Wium Lie, som selv har jobbet i W3C, om hvilke forventninger og ønsker han har til W3Cs arbeid. Wium Lie var med på å lage CSS-teknikken og deltar som medlem av den nye arbeidsgruppen. En foreløpig medlemliste er tilgjengelig her.
Les også:
- [27.08.2009] HTML 5-arbeidet krever flere ressurser
- [06.07.2009] XHTML2 skrotes
- [28.05.2009] Stort videonettsted går over til åpent format
- [17.02.2009] HTML 5 har fått mer funksjonalitet
- [04.11.2008] Royaltyfritt videoformat klar for weben
- [15.09.2008] - HTML 5 blir først ferdig i 2022
- [12.06.2008] Dette må du vite om HTML 5
- [23.01.2008] Slik blir neste versjon av HTML-standarden
- [26.06.2007] Bedre stilsett-støtte i kommende Opera
- [14.05.2007] Enighet om grunnlaget for neste HTML
- [04.05.2007] Letter på sløret om Internet Explorer 8
- [11.04.2007] Mener W3C bør ta utgangspunkt i HTML5
- [23.03.2007] Apple mer aktiv innen webteknologi
- [08.03.2007] Nå skal vi få mer avanserte nettsider
- [01.03.2007] Siste utkast til sentral Ajax-komponent
Wium Lie forklarer at årsaken til at W3C ikke har videreutviklet HTML siden versjon 4.01, som inneholdt minimale forandringer i forhold til versjon 4, var et ønske om å satse på XML. Resultatet av dette ble språket XHTML.
- Men XHTML har aldri greid å skaffe seg kritisk masse blant dem som lager websidene. Enten ga de blaffen, eller så laget de sider med mye feil, sier Wium Lie.
Wium Lie mener likevel ikke at W3C nødvendigvis gjorde en feilvurdering i da HTML ble lagt på hylla, og han understreker at dette ble gjort med de beste intensjoner.
- Problemet med XML er at det ofte ikke er særlig vennlig overfor sluttbrukerne, fordi spesifikasjonen krever at nettleseren skal avslutte prosesseringen av dokumentet dersom den støter på feil. Selv med bare en liten feil i dokumentet, kan tusenvis av brukere straffes. Det er i praksis ingen feilhåndtering i XML.
- Vi, det vil si Opera og trolig også Mozilla, skjønte for noen år siden at dette ikke ville gå. Vi måtte gå tilbake til HTML 4.0-spesifikasjonen, til tross for at den ikke er blitt rettet for feil på nærmere ti år. For tre år siden gikk noen av oss til W3C og fortalte dette, men organisasjonen var ikke særlig interessert den gangen. Det er derfor gledelig at W3C har skiftet mening og nå har kommet til at HTML kanskje er nødvendig likevel, sier Wium Lie.
I løpet av de siste årene har alle de største nettleserleverandørene, med unntak av Microsoft, samarbeidet i en organisasjon som kalles Web Hypertext Application Technology Working Group (WHATWG). Denne har utarbeidet to spesifikasjonsutkast, Web Forms 2.0, og Web Applications 1.0, som til sammen har fått tilnavnet HTML5.
Web Forms 2.0 handler om webformularer eller -skjemaer og foreslår å gi mer ansvar til nettleseren i forbindelse med behandling av disse. Blant egenskapene som foreslås, er at nettleseren selv kan legge inn en rød stjerne ved obligatoriske felt.
Web Applications 1.0 er laget fordi HTML i stadig større grad brukes til å beskrive webapplikasjoner og ikke lenger bare dokumenter. Dette skjer essensielt i integrasjon med JavaScript. Med spesifikasjonen bringer WHATWG fram et ønske om HTML mer funksjonalitet, blant annet for spill og animasjoner gjennom Canvas-taggen, og video basert på et åpent, fritt format.
- Vi ønsker at video tas alvorlig på weben. Jeg mener at nettleserne nå må behandle dette på en skikkelig måte, uten plugins. For utviklere vil et video-element være mer intuitivt enn for eksempel object-elementet som benyttes i dag, sier Wium Lie.
Han forteller at Opera Software internt har testet formatet Ogg Theora, som også Wikipedia har valgt som standard videoformat.
En demonstrasjon av dette finnes her, gjort med et ikke helt stødig kamera.
Wium Lie ønsker også bedre feilhåndtering i HTML. WHATWG beskriver regler for slik feilhåndtering gjør at nesten all kode der ute skal kunne parses med disse reglene. Brukerne skal ikke få feilmelding. I stedet skal nettleseren ignorere noe kode og hoppe videre på en forhåndsdefinert måte.
Wium Lie ønsker seg også et entydig DOM-tre (Document Object Model).
- JavaScript jobber mot dette treet, men hvis treet er forskjellig i ulike nettlesere, vil JavaScript få problemer. Dermed må utviklere tilpasse koden til den enkelte nettleser, sier Wium Lie.
Opera har for eksempel et annet DOM-tre enn flere andre.
- Det finnes ikke noen spesifikasjon for dette. Selv mellom Internet Explorer 6 og 7 er det forskjeller. Dette er et symptomatisk problem for hele bransjen, som ikke kan rettes opp på kort sikt. Men det å jobbe sammen vil være et viktig steg i riktig retning, mener Wium Lie.
Han forteller at det store spørsmålet vil være hvordan Microsoft stiller seg til dette. Selskapet har formannskapet i den nye HTML-gruppa. Men selv om HTML-spesifikasjonen til slutt vil inneholde beskrivelser av dette, er det ikke sikkert at Microsoft vil implementere spesifikasjonen, mener Wium Lie.
Han er likevel positiv til arbeidet som nå skal gjøres.
- Det vil avhenge veldig av hvem som blir med i gruppa. Alle som har lyst, ikke bare W3C-medlemmer, kan delta. Men psykologien og effektiviteten er avhengig av de rette menneskene. Fordelen med å jobbe innen W3C i motsetning til en separat gruppe som WHATWG, er at man har et juridisk rammeverk rundt dette. Alle som er med i gruppa må si ifra om eventuelle patenter som vedkommende representerer, som kommer i konflikt med ting som foreslås. Alt som kommer med i spesifikasjonen må kunne brukes fritt av alle.
Wium Lie mener det fortsatt finnes ting i dagens HTML som er undervurdert. Han sier det virker som om er størknet i en tabellverden, og at mange designet sider ved hjelp av tabeller i stedet for med CSS (Cascading Style Sheets).
Nettsteder med tabellbasert design er ofte vanskelige å videreutvikle og tar ifølge Wium Lie lenger tid å laste i nettleseren. Wium Lie er for mange mest kjent for å ha utviklet nettopp CSS, sammen med Bert Bos.
Han trekker også fram mikroformater, hvor klasseattributtet i HTML benyttes for kode mer semantikk inn i løsningen.
- Med XML kan man lage egne tagger, men ingen forstår hva man mener. Med mikroformater kan man lage egne klasse, for eksempel <p class="ingress"></p> , og knytte stilsett til disse. På den måten lager man på en måte nye tagger hvor det klart framgår hva de skal brukes til, sier Wium Lie.
Han tror også at utviklere av webapplikasjoner i enda større grad enn i dag vil ta i bruk JavaScript-biblioteker. I dag finnes det en mengde, men på litt sikt mener Wium Lie at 3-4 vil utkrystallisere seg.
På spørsmål om Ajax-baserte løsninger vil overta for Flash og Java-appletter, sier Wium Lie at han dessverre ikke ser noen klar trend om at Flash brukes mindre. Han mener at man skal vurdere standardene nøye før man tar i bruk en proprietær løsning som Flash. Likevel anser han Flash som en nyttig konkurrent som viser hva designere vil ha.
- Java er et gjennomtenkt programmeringsspråk - på serversiden. Bruken av Java-applets går ned, til fordel for JavaScript, sier Wium Lie. Han tror dette til syvende og sist har sammenheng med at Microsoft har levert Windows med selskapets egen implementering av Java, noe som har ødelagt for kryssplattformstøtten.
Til slutt nevner Wium Lie at han egentlig synes Ajax er feilstavet. Uttrykket er egentlig en forkortelse for «Asynchronous JavaScript and XML».
- Bortsett fra bruken av XMLHttpRequest, er det ikke så mye XML som sendes over linja mellom klient og server. I stedet burde X-en byttes ut med C for CSS, siden løsningene er helt avhengige av bruken av stilsett.
Men Wium Lie innrømmer at han ikke er helt objektiv når det gjelder det synspunktet.
