Ingen vet helt hvor alvorlig problemene blir natt til 1. januar år 2000, men både skeptikere og dommedagsprofeter fikk seg en liten demonstrasjon mandag denne uken. En enslig databrikke på et kretskort i en Telenor-sentral i Asker var tua som veltet lasset. Datakortet var ett av tusenvis av ledd i en kjede som binder sammen radarstasjonen i Asker med flyplassen på Gardermoen.
Flygelederne i kontrolltårnet på Gardermoen dirigerer nemlig ikke passasjerfly i blinde, selv om vittige tunger sikkert vil ha det til at det er nettopp det som skjer.
Én databrikke var altså nok til å lamme all flytrafikk i Sør-Norge i halvannen time. Husk så på dette: Et kretskort kan byttes fort - det kan ikke noen kodelinjer.
Nå ligger Norge i utkanten av Europa, men en liten feil i noen kodelinjer i et kontrollsystem, en ruter eller en databrikke i en linjeboks i for eksempel Paris, vil kunne stoppe store deler av lufttrafikken over hele Europa.
Hvis du legger til at Frankrike er et land der korrupsjon og streiker knapt kan kalles for ukjente fenomener, spør deg selv: Er du heeelt sikker på at du har lyst å fly 1. januar?
Her i Norge styres tele, strøm og vann av tilsvarende komplekse systemer som flytrafikken. Er du fremdeles heeelt sikker på at overgangen til neste årtusen ikke blir noe stort problem?
Telenors kretskort er en lei påminnelse om at de fleste av oss mennesker har vanskelig for virkelig å forstå det vi ikke kan se. Vi kan få tegnet opp et diagram, få pekt ut noen brikker i en boks, men ikke søren om vi fatter å se hvor kompleks kjeden av hendelser er når ett tastetrykk utløser ei pumpe 500 kilometer lengre inn i landet.
Jeg har jobbet som datajournalist i syv år og forsøker stadig å minne meg selv på kompleksiteten i systemene. Dessverre virker våre hjerner ganske analogt - du kan se for deg syv fyrstikker, men 274 fyrstikker blir bare en abstrakt haug. På samme måte blir datasystemene et abstrakt diagram som til vanlig sviver rundt i en enorm fart. Men dette fungerer bare fordi noen har finpusset, skrudd og justert systemene helt til de har kastet opp - flere ganger.
I hodet vårt sammenlikner vi datasystemer med for eksempel en bensinmotor. Dessverre er bensinmotorer en latterlig enkel mekanisme som er "analog" - den har et slingringsmonn og kan håndtere litt rusk, litt sot på pluggene, ja til og med at en sylinder stopper. Et digitalt system tåler ikke selv det mest mikroskopiske rusk - ingen ting, alt må være perfekt.
Det er dette kravet på perfeksjon vi ikke klarer å forstå - hjernen vår er laget for å tolke, vurdere og tilpasse, noe datamaskiner ikke gjør. Først når du og jeg, rådmannen i Røst kommune og servicesjefen på Telenors stasjon i Asker forstår dette, vil vi kunne håpe på en smertefri nyttårsaften. Kanskje klarer vi da også å planlegge litt bedre mot andre typer IT-problemer.
Så slipper vi å sitte så mye på Gardermoen.
