Over én billiard bytes data skapes hvert eneste minutt. Koblinger og analyser av den økende datamengden blir stadig viktigere. Det vil gjøre oss i stand til å løse voksende samfunnsutfordringer og utnytte verdens begrensede ressurser mer effektivt.
Enorme muligheter
Slike store datamengder – big data – omformer forskning, teknologi, helse og omsorg, næringsliv og samfunnet selv. Data kan brukes til å takle miljøproblemer, bedre fremkommelighet i byer eller forebygge sykdom. Det vil forandre våre forbruksmønstre, vår livsstil og måten vi arbeider på. Evnen til å utnytte datamengden vil påvirke produktivitet, verdiskaping og konkurranseevne i alle sektorer.
Likevel fastslår en nylig undersøkelse gjennomført av Norstat for SAS Institute og Intel at vi ikke vet hvordan vi bruker big data i Norge. Det fremgår av analysen at «alle ser behovet for å analysere den stadig økende mengden med data i sin virksomhet», men det står dårlig til med evnen til å gjøre det. Situasjonen ser ut til å være lik for privat og offentlig sektor. Mange ser ut til å erkjenne at det kan ligge vesentlige verdier gjemt i mengden av kundeinformasjon, e-post og innlegg på sosiale medier om sin egen bedrift. Problemet er at nødvendige verktøy og kompetanse ikke er på plass.
Bakgrunn: Mangler verktøy for analyse av big data
Det nye gullet
I privat sektor ser vi at det iverksettes tiltak for å imøtegå utfordringene, og nylig annonserte Schibsteds at de ansetter 100 nye teknologer. De ruster opp for å møte konkurransen på annonsemarkedet – der big data er det nye gullet i utvikling av nye annonseprodukter. Schibsted har gått utenfor Norges grenser for å sikre seg spisskompetanse fra ansatte som tidligere jobbet for teknologigiganter som Twitter og Google. Det blir ikke nevnt om den 100 nye teknologene skal rekrutteres fra Norge. Det vil i så fall være en bragd, for slik kompetanse er mangelvare i Norge.
EUs «Digitale Agenda» slår fast at 50 prosent av produktivitetsveksten vil komme fra bruk av IKT. På samme måte som Spotify og Netflix finner sanger og tv-serier som passer dine ønsker, kan stat og kommune utvikle tjenester tilpasset hver enkelt brukers behov. Det må være et konkret mål å anvende big data til å utvikle nye og bedre løsninger.
Se også: Landslaget i fotball skal bli bedre med big data
Spare penger
Eksemplene på samfunnsnyttig bruk av data er allerede mange, og de blir stadig flere. For en stadig voksende eldrebølge vil tjenester basert på sensorer og analyse av store mengder data gjøre at vi kan tilrettelegge bedre slik at det å bli boende hjemme lenger er et reelt alternativ for omsorgstrengende. En pilleboks som sier fra når det er på tide å ta medisinen gjør livet mer håndterbart, en sensor som samler inn data om ditt søvnmønster, og dermed reagerer hvis du en dag ikke står opp, gir trygghet. Norske Conexus utvikler systemer basert på big data som kan bidra til å redusere frafallet i skolen, og slik møte den enkelte elev bedre og samtidig spare det offentlige for store kostnader.
Leste du denne? Eldre kan bli en gullgruve for IT-bransjen
Utfordringer
Bruk av big data reiser en rekke problemstillinger knyttet til privatliv og personvern. I EU står dette sentralt på agendaen, og Norge må også følge utviklingen og sikre et lovverk som er like oppdatert. Samtidig har vi en stor kompetanseutfordring i Norge. En rapport Regjeringen fikk overlevert i fjor sommer viser at det innen 2030 vil være en kritisk mangel på nøkkelkompetanse innen IKT. Kompetansemangelen vil ramme både bedrifter og offentlig sektor som ønsker å utvikle databaserte løsninger, men det vil også være behov for teknologer på myndighetssiden. Norske teknologibedrifter opplever allerede utfordringer når de skal rekruttere spisskompetanse.
Alt tyder på at problemet vil vokse og at det haster med å oppdimensjonere utdanning og forskning innen IKT. Styrking av teknologifag i skolen, flere studieplasser og satsing på muliggjørende teknologi er viktig for IKT-bedriftene, men enda viktigere for Norge som skal ta de mange mulighetene i bruk for håndtere store samfunnsutfordringer.
