Jeg ser med stor interesse på hva folk legger i de sentrale begrepene som denne debatten tar opp, og hvilke aspekter av arbeidet med web som opptar dem mest. Jeg ønsker her å ta opp noen av kommentarene og innvendingene etter mitt innlegg, og samtidig utdype noen av de poengene jeg selv forsøkte å få frem.
Les Anders Hamres første innlegg:
God grafisk design er ikke nødvendigvis god webdesign
Inge Fossland skriver:
"Hamre mener at det er et problem at webdesignere blir betraktet som designere. I hans øyne er en webdesigner utelukkende en som jobber med 'hypertekst, informasjonsformidling og strukturering av materiale'."
Jeg mener ikke at dette er et problem, og heller ikke at dette er en utelukkende måte å se på webdesign. Det som var poenget mitt er at et menneske med denne type kunnskap kunne bidra med minst like mye i et web-arbeid, sett i forhold til en grafisk designer eller systemutvikler, slik Nina Furu mente var de to eneste 'valide' tolkningene av begrepet 'webdesigner'.
Les innlegget:
Inge Fossland: Internett har alltid vært et grafisk medium
Fossland sier videre i sitt innlegg at jeg tar helt feil om web-ens karakter:
"Internett (og webben i særklasse) er - og har alltid vært - et grafisk medium."
La meg klargjøre poenget mitt. Internett er ikke det samme som hypertekst. Internett eksisterte lenge før utviklingen av WWW og de grafiske mulighetene det skapte. Hvilke andre deler av Internett er det som alltid har vært grafiske? E-post? Nyhetsgrupper? FTP? Samtidig som web-en har vokst frem og blitt tatt i bruk, har det blitt vanlig at folk flest setter likhetstegn mellom World Wide Web og Internett.
Oppfatningen at Internett er et grafisk medium mener jeg er misvisende - den henviser ikke til mediets opprinnelige funksjon og natur: formidling og utveksling av informasjon. Internett, slik jeg ser det, handler ikke hovedsakelig om grafikk, flash-animasjoner eller interaktive elementer som flakser rundt hver gang man klikker på dem, selv om noen finner dette spennende (fra et design- så vel som et brukerstandpunkt). Det handler om informasjon, opplysning, forskning og en rekke andre virksomheter. Selvfølgelig er denne oppfatningen personlig, men jeg tror mange deler den med meg.
Et innlegg av Morten Wang på Aftenpostens debattsider uttrykker på en måte kjernen i dette:
"Jeg er en av de som mener at 'content is king', og derfor helst skulle sett at folk fokuserte på faktisk innhold, og ikke bare vås. Det hjelper egentlig veldig lite å ta 'ingenting' og pakke det inn i pent papir og sette sløyfe på. Når brukeren kommer og pakker opp finner han fortsatt ingenting. Veldig ofte blir jeg skuffet over å se sider hvor kreative designere får utfolde seg, lager noe som er visuelt pent, men som ikke inneholder noe i det hele tatt. Det er veldig synd, syns jeg."
Når det gjelder det faktiske designet av websider peker Magne Heen på at grafiske designere ofte vurderer sine løsninger ut i fra andre hensyn enn de som web-mediet fordrer. Jeg fikk for øvrig en e-post fra Steinar Bang, som også deler sine erfaringer på dette området:
"Grafisk bransje er sentrert rundt form framfor innhold og skjønner (implisitt) ikke webmediet. I min forrige jobb, jobbet jeg i trykkeribransjen når webben var i sin spede barndom (1993-95) og etter å ha sett noen grafiske designeres forsøk på webdesign, så ga jeg høylytt uttrykk for at alle som designer websider bør gjøre dette på en maskin med 14" skjerm, 16 farger og med ei 19200-linje til serveren...
Jeg nådde ikke særlig langt fram med det synspunktet...:-)"
Flere innvendinger kommer fra Andreas Øwre:
"For to år siden var dette [debatten] fruktbart. Nå i 1999 er diskusjonen avlegs, den er utdatert og viser en manglende evne hos både Hamre og Furu til å tenke helhetlig og nytt."
Det er underlig at Øwre mener debatten er avlegs og utdatert, med tanke på at han selv deltar i den med sine standpunkter. Den manglende evnen til å tenke helhetlig og nytt var grunnen til at jeg i første omgang skrev innlegget. Og når det gjelder min bakgrunn: Jeg studerer sant nok Medievitenskap, men har aldri tatt noen kurs med fokus på web eller deltatt i W3-foraer på instituttet. Hovedoppgaven min dreier seg om intertekstualitet i film. Jeg har ingen designerutdannelse eller erfaring fra reklamebransjen, og heller ingen IT-rettet utdannelse fra IFI eller NTNU. Hvilken side jeg representerer i debatten, kan folk trekke sine egne slutninger om. Jeg ser ingen grunn til å måtte 'velge' eller betvile min egen kompetanse.
Les Andreas Øwre:
Design eller ikke design, web, interaktivitet og annet sprøyt
"Det kommer nok ikke som noen overraskelse at de tre fagområdene i utgangspunktet er programmerere/systemutviklere, designere/formgivere og kommunikatører/informasjonsformidlere."
Det er tydelig at dette er gammelt nytt for Øwre, noe han også gjør et stort poeng ut av. Men mange som fortsatt driver med 'webdesign' (uavhengig av hva de legger i begrepet), er relativt lite opptatt av det tredje fagområdet som her nevnes, og det var nettopp dette jeg ønsket å sette fingeren på. Hadde Nina Furus artikler gjenspeilet denne '3. generasjonsholdningen', hadde det vært mindre grunn til å ta opp problemstillingen til å begynne med. Det er mulig det ville være fruktbart å gå bort i fra selve begrepet 'webdesigner'. Muligens hadde tilnavn som 'content developer' eller lignende vært bedre, ettersom det ikke refererer direkte til verken det grafiske eller det tekniske aspektet - det blir likevel svulstig og diskutabelt på sin egen måte.
Jeg tror aldri denne debatten kommer til å bli helt avsluttet. De grunnleggende teknologiene og valgmulighetene på web er i hovedsak de samme som i tidligere år. Spørsmålet for min del er om kommersialisering og tilfang av nye løsninger i fremtiden fører til en stadig mer grafisk rettet web med vekt på 'image', design og det å 'fange' brukerne, eller til en web rettet mot å gi folk den konkrete informasjonen de faktisk søker på en enkel og grei måte. Så får vi heller la resten være opp til smak og behag.
Til slutt vil jeg nevne Kent Reichborn-Kjenneruds motargumenter når det gjelder eksemplet pepsi.no, og særlig utsagnet "Design uten funksjonalitet er dårlig design".
Les Kent Reichborn-Kjennerud:
God webdesign avhenger av god grafisk design
Hvis jeg ønsker å gå inn på pepsi.no for å få informasjon om deres virksomhet i Norge, hvorfor kan ikke dette regnes som god funksjonalitet for en webside? Kanskje jeg vil bestille en automat som kan stå utenfor i gangen der jeg bor? Kanskje jeg vil at de skal sponse en sportsklubb jeg er med i mot at de får publisitet og kan selge forfriskninger?
Kanskje jeg ønsker å søke jobb der? Kort sagt: hvorfor skal jeg tvinges til å oppleve websiden på designbyråets og selgernes premisser? Jeg ønsker meg tilfeldigvis konkret informasjon fra Pepsi. Ettersom jeg ikke får dette, kan man med logikken i utsagnet slutte seg til at websiden har et dårlig design - og det synes jeg faktisk ikke at den har. Siden er flott, men retter seg utelukkende til enkelte lag av internettbrukerne. Hvis dette også var formålet, er det greit nok. Men det er i så fall ikke det beste eksemplet på markedsføring jeg har sett.
Det er forøvrig fristende å trekke frem en annen aktuell debatt: Hva skal vi egentlig med hypertekst og HTML slik som det er i dag når folk ikke lenger vil bruke det til det det var laget for?
(Red.-anm. - Og med dette innlegget avsluttes debatten rundt webdesign. Vi takker digi.no-leserne for upåklaglig innsats og oppfordrer til like stort engasjement rundt andre temaer som blir tatt opp i digi.no)
