I en kjennelse i en sak som har vart i over tretten år, har USAs høyesterett igjen unngått å ta stilling til hvorvidt forretningsmetoder uttrykt i programvare kan betraktes som patenterbare oppfinnelser.
Saken er kjent som Bilski vs Kappos. Kjennelsen (pdf, 71 sider) falt mandag. «Bilski et al» viser til Bernard Bilski og Rand Warsaw, som i 1997 prøvde å patentere en metode for å beregne strømpriser til forbrukere, på en måte som vernet forbrukere mot store prishopp, samtidig som den sikret fortjenesten til kraftleverandøren. David Kappos er direktør i USAs patentkontor og statssekretær i USAs handelsdepartement med ansvar for åndsverk og opphavsrett.
I 1997 avslo USAs patentkontor søknaden. Bilski og Warsaw gikk rettens vei.
I oktober 2008 så det ut som om saken var endelig avgjort gjennom en kjennelse i en av USAs viktigste rettsinstanser, US Court of Appeals for the Federal Circuit (CAFC). Kjennelsen avviste at Bilski og Warsaws metode kunne patenteres, og bygget på argumenter som innebærer at det generelt sett ikke skal være anledning til å patentere programvare og forretningsmetoder.
Motstandere av programvarepatenter generelt, og av patentering av forretningsmetoder spesielt, betraktet kjennelsen som en stor seier.
Bilski og Warsaw anket, og USAs høyesterett godtok å behandle anken.
Den nye kjennelsen slår fast at Bilski og Warsaws metode ikke er patenterbar. Men høyesterett delte seg, og flertallet argumenterer på en måte som avviser hovedpremisset i kjennelsen i CAFC fra 2008.
CAFCs kjennelse krever at en patenterbar oppfinnelse må dreie seg om å bruke en maskin eller gjøre om på noe materielt.
Ut fra et slikt prinsipp, blir det nærmest umulig å patentere programvare eller forretningsmetoder.
Kjennelsen i USAs høyesterett avviser dette som hovedprinsipp for å avgjøre hvorvidt en oppfinnelse er patenterbar eller ikke.
Samtidig aviser den også Bilski og Warsaws metode fordi den er «for abstrakt» og fordi det kan stilles tvil ved hvor original den faktisk er. En av dommerne vise til at assyriske handelsmenn brukte tilsvarende metoder for å gardere seg, for flere tusen år siden.
I kretser som lever av programvare, netthandel og nettskyen, tas kjennelsen som en seier for synspunktet om at man ikke kan stille krav til oppfinnelser at de må dreie seg om fysiske gjenstander.
I en pressemelding fra Bilski og Warsaws advokater, firmaet Taylor English Duma LLP, hetere det at kjennelsen styrker synet om at det skal være mulig å ta patent på åndsverk («intellectual property»). Advokat Jeffrey Kuester sier at forbud mot å patentere «ikke-fysiske oppfinnelser» hadde vært et slag mot «all fornyelse i informasjonsalderen».
Kuester understreker at kjennelsen i USAs høyesterett ikke kan brukes til å fastsette hvor grensen skal gå mellom patenterbart og ikke-patenterbart åndsverk. Den bare fastslår at det finnes en grense. Hvor grensen går, overlates til framtidige rettstvister.
I en interessant kommentar i Ecommerce Times trekkere Raymond Van Dyke fram hvordan åndsverk blir stadig viktigere for amerikansk handel, og at storparten av USAs eksport dreier seg om fornyelser som er stadig mer «informasjonsdrevet» og stadig mindre «fysisk følbare». Han foreslår et kompromiss der man avviser patenter til rene abstraksjoner, men innvilger patenter til ikke-fysisk følbare oppfinnelser, gitt at de virkelig er nye, ikke-åpenbare og beskrivende (det vil si at patentet omfatter en detaljert og operativ beskrivelser av hva oppfinnelsen faktisk går ut på).
Han mener de tre siste kriteriene burde være tilstrekkelig til å luke patenter og patentsøknader som vekker harme fordi de i praksis fanger opp metoder som enten for lengst er tatt i bruk av andre, eller er så åpenbare at det ikke er noe grunnlag for å karakterisere dem som oppfinnelser.
Les også:
- [31.10.2008] Programvare-patenter står for fall i USA
