Striden mellom SCO (Santa Cruz Operation), et selskap som leverer operativsystemet Unix til Intel-drevne plattformer, gjaldt en kontrakt fra 1987. Kontrakten bandt SCO til å inkludere Microsoft-kode i framtidige utgaver av SCO-Unix, og til å betale royalty, uavhengig av om koden ble utnyttet eller ikke, skriver Wall Street Journal.
I regnskapsåret som ble avsluttet 30. september kostet avtalen SCO fire millioner dollar. Det året rapporterte SCO et underskudd på 6,7 millioner dollar av en omsetning på 193,6 millioner dollar.
Opphavet til avtalen ligger i skjebnen til Xenix, en Unix-variant som Microsoft utviklet tidlig på 1980-tallet for Intel-baserte PC-er. Microsoft inngikk i 1987 en kontrakt med AT&T, som da hadde alle rettigheter til Unix, med det formål å sikre kompatibilitet mellom ulike Unix-utgaver.
SCO lisensierte siden Xenix fra Microsoft, og fikk samtidig Microsoft som 11 prosents medeier. Mot slutten av 1995 overtok SCO UnixWare fra Novell. I den forbindelse arvet også selskapet AT&Ts forpliktelser overfor Microsoft etter kontrakten fra 1987.
I september 1996 ba SCO Microsoft om å droppe royalty-forpliktelsene. Da Microsoft nektet klaget SCO til Europa-kommisjonen. I mai i år sendte kommisjonen et brev til Microsoft der det sto at betingelsene i kontrakten måtte frafalles siden de hindret teknologisk utvikling og SCOs evne til å hevde seg i konkurransen. Den eksakte ordlyden i brevet er ikke offentlig kjent, og partene tolker det noe forskjellig.
Microsoft nektet først å etterkomme kravet, og en høring ble berammet til 13. november. Høringen ble avlyst da Microsoft sendte et brev til SCO der kontraktsrettighetene ble frafalt. Microsoft hevder brevet ble sendt etter direkte forhandlinger med SCO der man fant fram til en måte å frafalle royalty uten å gi avkall på den formelle retten til koden.
Wall Street Journal skriver at SCO også klaget til det amerikanske justisdepartementet, men fant ut at det ville antakelig gå raskere å få en avgjørelse i saken ved å henvende seg til Europa-kommisjonens fjerde generaldirektorat (DG-IV eller Directorate General IV). Avisa peker på hvordan dette viser at amerikanske selskaper kan utnytte regelapparatet i EU til å løse konflikter seg imellom.
