Microsoft har lidd et enormt tap mot EU

I en egen avtale med EU gir Microsoft avkall på prinsipper de har kjempet innbitt for i ni år.

Del

23. okt. 2007 - 10:08

I går kunngjorde Microsoft at de ikke vil anke kjennelsen i EUs første ankeinstans, der EU-kommisjonen fikk medhold på alle vesentlige punkter i sin monopolsak mot selskapet.

Det dreier seg om langt mer enn bare at Microsoft lar være å anke.

Uttalelser fra selskapet og fra EUs konkurransekommissær Neelie Kroes viser at Microsoft virkelig har krøpet til korset. De gir avkall på prinsipper de har kjempet for i ni år, og som har utgjort en vesentlig del av grunnlaget for hele selskapets forretningsmessige drift siden Windows-monopolet oppsto i begynnelsen av 1990-tallet.

Ifølge Kroes har hun og Microsoft-sjef Steve Ballmer hatt nærmest daglig kontakt de siste to til tre ukene. Ifølge Wall Street Journal ble de to enige om detaljene i en egen avtale over en middag nylig.

Denne avtalen er så tilfredsstillende for EU-kommisjonen at den ifølge Kroes «løser alle vesentlig stridspunkter» vedrørende Microsofts oppfølging av monopoldommen fra mars 2004.

Her er hovedpunktene i avtalen:

Alle som ber om det, skal få tilgang til detaljert informasjon om Windows-grensesnittene mot omverden. Det innebærer at Microsoft gir avkall på sitt prinsipp om at de selv skal ha enerett på å velge ut hvem de vil gi innsyn i sitt åndsverk.
Betalingen for innsynet i Windows-protokollene skal ikke foregå etter royalty-prinsippet. Alle som betaler et éngangsbeløp på 10.000 euro skal få innsyn. Tidligere krevde Microsoft 2,98 prosent av omsetningen av all programvare som gjorde bruk av Windows-protokollene.
Lisensen som regulerer bruken av Windows-protokollene, formuleres slik at den skal kunne brukes av utviklere av programvare i åpen kildekode, også der denne programvaren distribueres under lisenser som gir alle brukere full frihet til å distribuere koden videre eller innlemme den i andre produkter.
Avtalen erkjenner at tilgangen til Windows-protokollene ikke innebærer et behov for å lisensiere patentert Microsoft-teknologi.
Dersom en konkurrent av Microsoft har behov for teknologi som selskapet har patentert, skal patentet lisensieres under en royalty-ordning. Royalty-satsen skal være 0,4 prosent av inntektene fra salget av programvaren som bygger på Microsofts patenterte kode. Dette innebærer en reduksjon på 93 prosent i forhold til satsen Microsoft har krevet hittil, på 5,95 prosent.

Avtalen mellom Ballmer og Kroes innebærer videre at Microsoft unngår videre dagbøter, utover den opprinnelige boten på 497 millioner euro og dagbøtene som ble gitt i fjor på til sammen 280,5 millioner euro.

Kommentarene rundt avtalen går ut på den vil gjøre det langt enklere for mindre europeiske programvarehus å skaffe seg tilgang til Microsoft-teknologi. For de store amerikanske selskapene som initierte den europeiske monopoldommen mot Microsoft, har avtalen mellom Kroes og Ballmer mindre betydning: De har stort sett inngått egne avtale med Microsoft. Særlig har Sun gått fra å være innbitt motstander til verdifull partner.

Thomas Vinje som representerer anti-Microsoft-koalisjonen European Committee for Interoperable Systems (ECIS), mener det er spesielt viktig at EU-kommisjonen har markert at Windows-protokollene ikke dekkes av gyldige patenter.

Formelt sett er avtalen begrenset til Microsoft-konkurrenter som opererer i Europa. Det antas at den i praksis vil føre til tilsvarende betingelser for Microsoft-konkurrenter i andre verdensdeler.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

Av mulige ringvirkninger som avtalen kan få, nevnes at andre store globale IT-selskaper vil tvinges til å vise tilsvarende åpenhet i forhold til åndsverk og patenter, og at Microsoft må trå spesielt varsomt med nye Windows-utvidelser og pakkeløsninger.

I Microsofts egen kommentar til avtalen er det ingen bitterhet å spore. Der heter det bare at selskapet «vil fortsette å arbeide tett opptil [EU]-kommisjonen og med bransjen for å sikre et livskraftig og konkurrerende miljø for informasjonsteknologi.»

Les også: