Microsoft var allerede en av verdens største spillprodusenter da det ble kjent at de kjøper opp Activision Blizzard, selskapet bak blant annet «World of Warcraft», for drøyt 650 milliarder kroner etter dagens kurs. Oppkjøpet skyver dem opp på en tredjeplass i bransjen, bak Tencent og Sony.
Og nå krangler Microsoft og Sony så busta fyker, nettopp på grunn av oppkjøpet.
Siden planene om oppkjøpet ble kjent, har Sony protestert mot at det skulle tillates. Argumentet har i stor grad vært at spillserien Call of Duty var så dominerende at folk valgte spillkonsoll basert på hvilken de trengte for å få tilgang på Call of Duty-spillene. Dermed mente Sony at å gi Microsofts Xbox Game Pass-abonnenter tilgang til Call of Duty-spillene, ville hindre konkurranse på området.
Xbox Game Pass er en abonnementstjeneste som gir rimelig tilgang til et stort spillbibliotek for Xbox og PC. Andre produsenter har lignende tjenester, deriblant Sony selv.
Microsoft på sin side har nå levert et svar på anklagene fra Sony, og i svarets totalt 27 sider fremsetter de en påstand om at Sony på sin side betaler utviklere for «blokkeringsrettigheter», det vil si å hindre at spillene blir utgitt på Xbox Game Pass.
Bruken av eksklusivitetsavtaler har vært kjernen i Sonys strategi for å styrke sin tilstedeværelse i spillindustrien, heter det videre i Microsofts argumentasjon.
Som Eurogamer påpeker, er krangelen langt fra over, og avgjørelsen om hvorvidt oppkjøpet kan gjennomføres vil neppe være klar før sommeren 2023.
Microsoft blar opp 605 milliarder for Activision Blizzard