Amerikanske børsmyndigheter (SEC: Securities and Exchange Commission) undersøker nå opsjonspraksisen hos flere enn 20 børsnoterte selskaper etter mistanke om omfattende tilbakedatering av opsjoner.
Bak opprullingen står Erik Lie, en norsk professor som underviser i finans ved universitetet i Iowa. Lie har avdekket at ledelsen i en rekke selskaper har tilbakedatert datoen for når opsjoner ble utstedt for at de skulle få høyest mulig verdi.
En opsjon er en rett, men ikke en plikt, til å kjøpe en aksje på et gitt tidspunkt i fremtiden til en på forhånd fastsatt pris. Dersom aksjen på det tidspunktet har en høyere verdi enn hva opsjonen lyder på vil det være en gevinst for eieren av opsjonen. Dersom kursen er lavere, trenger ikke opsjonsinnehaveren å benytte sin rett til å kjøpe.
Opsjoner er et populært virkemiddel for å lønne ledere og nøkkelansatte i oppstartsselskaper og andre selskaper hvor det forventes rask vekst. Istedenfor å måtte dele ut høye lønninger for å tiltrekke seg nøkkelpersonell, kan et selskap isteden utstede opsjoner. Før 1. januar i år kunne amerikanske selskaper dele ut opsjoner uten at det påvirket regnskapstallene. Aksjonærene betalte for opsjonene i form av utvanning av sin eierandel. Nå må også opsjonene regnskapsføres som en kostnad.
Verdens største programvareselskap trekkes nå inn i skandalen og de amerikanske børsmyndighetene undersøker nå Microsofts tidligere opsjonspraksis.
Microsoft skal ha tildelt opsjoner på laveste sluttkurs hver juli måned i årene fra 192 til 1999. Nyansatte skal også ha fått tildelt opsjoner på den laveste kursen i en 30-dagers perioden etter at de ble ansatt.
I motsetning til en rekke andre selskaper, stanset Microsoft med denne praksisen på eget initiativ og opplyste om den i en børsmelding i 1999. I den forbindelse tok de også en regnskapsmessig avskrivning på 217 millioner dollar. På det tidspunktet fikk det ikke mye oppmerksomhet da søkelyset på Microsoft den gang dreide seg mer om misbruk av monopolstilling.
- Microsoft har alltid vært i forkant når det gjelder å vise investorer kostnadene ved opsjonsprogrammet. Jeg vet ikke hvordan fremgangsmåten med tredvedagers tilpassning oppsto, sier Greg Maffei, Microsofts finansdirektør i perioden 1997 til 2000 til Wall Street Journal.
Selskaper som blir tatt for tilbakedatering risikerer selskapsstraff og kan få problemer med skattemyndighetene. Ledere som iverksatte slike opsjonsprogram risikerer tiltale.
- Vi praktiserte aldri tilbakedatering av aksjeopsjoner. Før 1999 hadde vi et program det vi satte den laveste prisen på opsjonene i løpet av tredvedagers perioden. Dette var og er fortsatt lovlig. For syv år siden avsluttet vi dette for å innrette vårt opsjonsprogram etter standard kompensasjonspraksis. Vi mente da og vi merer fortsatt at våre regnskap er konsistente med amerikanske regnskapsprinsipper, sier Larry Cohen, informasjonssjef i Microsoft i en pressemelding.
Ledere som får tildelt opsjoner kunne gjennom et slikt opsjonsprogram ha en egeninteresse i å "snakke ned" aksjen i perioden mellom 1. og 31. juli.
Professor John Coffee, som er leder for Corporate Governance senteret ved Columbia Law School kaller Microsofts dateringsjustering for "forward dating" istedenfor "backdating". Han mener at det er en dårlig praksis, men at det neppe vil resultere i sanksjoner fra amerikanske myndigheter mot Microsoft.
Bill Gates og Stev Ballmer mottok ingen slike opsjoner. Selskapets revisor, Deloitte og Touche, godkjente opsjonsprogrammet.
