(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)
Bill Gates skjøt gullfuglen da han i 1981 ble leverandør av operativsystem til IBMs PC. En posisjon han senere utnyttet til å føre Microsoft frem til den dominerende posisjon bedriften har i dag, og ham selv som verdens rikeste mann.
Det var en tilfeldighet som plasserte Gates i denne posisjonen. Det var egentlig Gary Kildalls CP/M som skulle være operativsystem til PC-en. Men den kontrakten skuslet Kildall bort da han foretrakk å ta en tur med småflyet i stedet for å delta i et møte med IBM som ønsket å kjøpe hans operativsystem. Det var århundrets tabbe.
Slik er historien – eller rettere sagt myten – om forspillet til Microsofts suksess. Nå blir denne myten kraftig avlivet i en artikkel i kjempeverket They Made America av Harold Evans som nylig kom ut. Den nye versjonen om hva som faktisk skjedde, er basert på et upublisert manus som Gary Kildall selv skrev før sin død – et manus alle har visst eksisterte, men ingen har fått tak i. Før nå.
Konklusjonen i Evans artikkel er denne: Det var IBM – og ikke Microsoft – som snøt Kildall for «århundrets kontrakt». Det produkt som IBM kjøpte fra Microsoft – MS/DOS – var en klonet kopi av Kildalls CP/M, altså ikke et selvstendig produkt. Tabben var ikke flyturen, men at Kildall ikke gikk til søksmål mot Microsoft for brudd på opphavsretten.
Er dermed den hele og fulle sannhet om hvordan Microsoft sikret seg sin posisjon i dataverden nå kommet frem? Neppe. Den historien som Evans forteller er Kildalls versjon av hva som hendte. Verken IBM eller Microsoft har villet uttale seg. Selv om historien skal være sann – og det er den nok i store trekk – får vi derfor vite lite om motivene bak hendelsene.
Men la oss se på selve historien. Den har tross alt vært avgjørende for IT-utviklingen de siste 20 årene.
Kildall var – som Gates – født og oppvokst i Seattle. Kildall var imidlertid 13 år eldre. Men i 1970-årene hadde de kontakt. Kildall var sent skolemoden som det heter (han «dumpet» et år på gymnaset), men fullførte sin utdanning, underviste i matematikk og informatikk ved Sjøkrigsskolen i Seattle (som del av militærtjenesten), og tok senere en doktorgrad i informatikk ved Washington-universitetet. Hans interesser var omfattende (blant annet var han småflyentusiast), men først og fremst var han interessert i data. Han er den første som så hvilket potensial mikroprosessoren hadde Allerede i 1972 lagde han det første operativsystem basert på en mikroprosessor.
I 1976 etablerte han selskapet Digital Research Inc. (DRI) hvor operativsystemet CP/M ble markedsleder på mikromaskiner. Kildall var ingen vanlig leder – og knapt nok leder i det hele. De ansatte kunne ikke ta opp med ham forretningsmessige spørsmål eller personalproblemer. Det eneste han interesserte seg for var programkode.
Nå begynner historien. Vi må her ha i mente at på den tiden var det stor avstand mellom det etablerte datamiljøet og det nye som var i ferd med å vokse frem. For å si det enkelt – ingen hadde særlig respekt for hverandre: IBM ble betraktet som en dinosaur befolket av dresskledde, eldre menn som ikke skjønte bæret av den nye teknologien. IBM på sin side betraktet ungdommene som drev med mikromaskiner som uflidde, langhårete guttunger med mangelfull kunnskap om – og useriøs holdning til – data.
Så historien:
IBM var i 1980/81 i all hemmelighet i ferd med å lage verdens første PC – som et motstykke til Apples mikromaskin noen år tidligere. Maskinen ble i all hovedsak bygget på innkjøpte komponenter fra andre leverandører.
21. august 1980 dro IBM til Bill Gates i Seattle for å diskutere kjøp av operativsystemet CP/M til PC-en. Det er ingen tvil om at IBM faktisk trodde at det var Microsoft som eide CP/M. Gates fortalte som riktig var, at Microsoft ikke eide noe operativsystem, og at deres forretningsområde var programmeringsspråk og applikasjoner. Han henviste derfor IBM til Gary Kildall. IBM ringte Kildall og avtalte et møte med ham om ettermiddagen dagen etter. Uavhengig av dette ringte også Gates til Kildall og fortalte ham at han ville få besøk av «en meget viktig kunde».
Før vi går videre er det viktig å slå fast dette: Kildall visste ikke på dette tidspunkt hva dette dreide seg om eller hvorfor IBM ville ha en samtale med ham. Hele prosjektet var jo konfidensielt.
22. august 1980 dukker to representanter fra IBM opp i kontorene til DRI presis klokka 10.00. Kildall var da på tur med sitt småfly. Men det var ikke for sin fornøyelses skyld. Det var for å signere en viktig forretningsavtale med Hewlett-Packard. For husk dette: Kildall mente avtalen var om ettermiddagen; IBM møtte opp kl. 10.00. Hvem som har misforstått tidspunktene får vi vel aldri vite.
IBM ble tatt i mot av Kildalls kone Dorothy. Umiddelbart – og angivelig på en brysk og arrogant måte – ble Dorothy presentert for en såkalt «non-disclosure»-avtale. Det var en avtale som IBM brukte vanligvis i forbindelse med konfidensielle forretningssamtaler. Den går i korte trekk ut på at alt IBM ville informere om i disse samtalene var konfidensielt og måtte ikke videreføres; i så fall ville søksmål bli reist. Hva motparten – i dette tilfelle DRI – på sin side informerte om, var imidlertid ikke å betrakte som konfidensiell informasjon, og kunne fritt benyttes av IBM.
Dorothy steilet over avtalen, og spurte hva IBM egentlig ville. Men IBM ville ikke si det før hun undertegnet avtalen på vegne av DRI. (Gates hadde undertegnet avtalen, men han hadde heller ikke noe å skjule). Dorothy nektet å undertegne avtalen før Kildall kom tilbake.
Hva som nå skjedde er det forskjellige versjoner av. Kildall sier at da han kom tilbake til kontoret om ettermiddagen, var IBM der fremdeles. Han undertegnet non-disclosure-avtalen, og de begynte drøftingene. De klarte imidlertid ikke å komme frem til en skriftlig avtale fordi Kildall ikke ville gi IBM en avtale som var annerledes eller gunstigere enn avtalene han hadde med hvilken som helst annen kunde. (Tilbudet fra IBM var et engangsbeløp på 125.000 dollar.) Kildalls oppfatning fra det møtet var at de inngikk en muntlig avtale, og at IBM skulle komme tilbake med detaljene senere.
Den ene representanten fra IBM sier imidlertid at Kildall aldri dukket opp den dagen. Den andre sier at han tror de snakket med Kildall – de snakket i hvert fall med en av de fremste programmererne i DRI, Tom Rolander – men at de aldri inngikk noen avtale, heller ikke muntlig. Dorothy på sin side har vært taus om dette, og kan ikke lenger huske noen ting fra dette møtet. (Hun er alvorlig syk.)
28. august 1980 møter IBM på ny opp hos Gates i Seattle. De forteller ham at de ikke fikk treffe Kildall, og spør om han kan hjelpe dem videre. Følgende ordveksling skal da ha funnet sted:
Bill: « Vil dere at jeg skal ordne det for dere »?
IBM: « Ja, gjør det du Bill ».
Der og da blir det tegnet en konsulentavtale om at Microsoft skulle utvikle et operativsystem til IBMs PC.
Det Gates da gjorde var praktisk talt å gå over gaten til hvor operativsystemet QDOS var utviklet av Tim Patterson. Gates kjøpte QDOS for 75.000 dollar (ikke 50.000 dollar som er den alminnelige oppfatningen). Microsoft laget nå et «nytt» operativsystem basert på QDOS og kalte det MS-DOS.
Siden Microsoft ikke hadde noen erfaring med å utvikle operativsystem tok de titt og ofte kontakt med DRI for å få tips og bistand. Det var på den måten Kildall ble oppmerksom på noe Gates ikke var klar over: QDOS hadde kopiert mye av programkoden fra CP/M. Microsofts MS-DOS kan derfor sies å være en klonet versjon av CP/M. (Harold Evans artikkel gir mange detaljer som underbygger dette.)
Kildall ble rasende, noe som ble sagt var svært uvanlig for en så konfliktsky person. 21. juli 1981 konfronterer Kildall IBM med kopieringsanklagene, og krever erstatning. IBM drar opp til DRI og går igjennom saken. Det er vanskelig å vite om de faktisk innrømmer kopiering eller ikke. Men de tar en praktisk tilnærming til saken – en juridisk oppfølging vil føre til utsettelse av lanseringen av PC-en, en lansering som bare er fire uker unna. Resultatet blir en avtale med Kildall om at han skal droppe å gå til søksmål mot at IBM tilbyr markedet både MS-DOS og CP/M. Avtalen er imidlertid slik utformet at den ikke hindrer Kildall i å gå til søksmål mot Microsoft.
Det underlige her er at Kildall aldri benytter seg av denne muligheten, verken da eller senere. Det er dette som er hans største tabbe, ikke flyturen året før!
12. august 1981 lanseres IBMs PC med både MS-DOS og CP/M som fritt valg for kunden. Markedet vil avgjøre hvilket som er best. Men det underlige er at MS-DOS prises til 40 dollar og CP/M til 240 dollar! Kildall blir igjen rasende og forlanger at IBM setter ned prisen på CP/M til samme nivå som MS-DOS. IBM svarer aldri på Kildalls henvendelser. Og Kildall gir til slutt opp. På grunn av den store prisforskjellen er CP/M fra nå av et dødt produkt.
Det store spørsmålet er om dette var en bevisst handling fra IBMs side (kanskje det bare var en skrivefeil)? IBMs manglende oppfølging av dette gir imidlertid bare ett svar: IBM lurte Gary Kildall.
Her kunne historien ha sluttet. Men det er mer. La meg imidlertid først ta en liten oppsummering.
- Møtte Kildall IBM 22. august eller misset han århundrets avtale ved å ta seg en liten tur med småflyet sitt over San Francisco–bukta? Svaret er at han var ute og fløy, men det var til et avtalt forretningsmøte. Han møtte senere den dagen IBM slik han mente de hadde avtalt. IBM tok rett og slett feil av møtetidspunktet.
- Inngikk IBM og Kildall noen avtale den dagen av noen slag? Svaret er nei. Og årsaken er at Kildall ikke ville avvike fra øvrige avtaler han hadde med andre kunder. Kildall så imidlertid ikke dette som en endelig avgjørelse.
- Er MS-DOS en (delvis) kopi av CP/M? Sannsynligvis ja. Tabben er at Kildall aldri prøvde dette rettslig overfor Microsoft. Hadde han det gjort kunne dataverden ha sett annerledes ut. Det er imidlertid ikke på noen måte gitt at utfallet av en slik sak hadde gått i Kildalls favør. Opphavsrettsbestemmelsene for programvare var uklare på det punkt. (I parentes bemerket: Det var jo nettopp Bill Gates som noen år tidligere hadde tatt til orde for at programvare skulle være kopibeskyttet!)
- Lurte IBM Kildall? De lurte ham ikke første gangen da de inngikk avtale med Gates. Men de lurte ham definitivt da de priset CP/M og MS-DOS forskjellig.
Men historien er ikke ferdig med dette. Her finnes mer:
Kildall engasjerte seg etter dette i mange typer teknologisk utvikling. Han ble pioner i utvikling av nettverkssystemer for PC-er, og i utvikling av CD-ROM.
For å ta det siste først. I 1985 fortalte han Bill Gates om sitt CD-ROM-prosjekt. Gates var interessert, og ba ham være hovedtaler på en stor konferanse Microsoft skulle holde om dette temaet. Det gjorde Kildall (han fikk aldri betalt for dette til tross for at deltageravgiften var på 1000 dollar og samlet flere hundre deltagere). Kort tid etter lanserte Microsoft sitt store CD-ROM-prosjekt. Kildalls kommentar: Gates kan stjele skjorta av deg uten at du merker det.
I slutten av 1980-tallet utviklet Kildall et operativsystem som kunne kjøre PC-er i nett. Resultatet ble Concurrent DOS. 17. juli 1991 kjøpte Novell DRI for 120 millioner dollar. (Gates hadde tidligere budt 10 millioner for DRI.) 23. september 1991 inngikk Novell en avtale med IBM om Concurrent DOS som del av PC-tilbudet. Gates ble rasende og truet IBM med søksmål. IBM trakk seg fra avtalen med Novell. Det førte til mange års rettssaker som endte først i 2000 med et forlik.
Gary Kildall ble etter hvert en meget desillusjonert mann som fikk depresjoner og alkoholproblemer.
Fredag 8. juli 1994 var Kildall på en overfylt bar i Monterey. I et av siderommene falt han og slo hodet. Han ble sendt på sykehus for undersøkelser, men de fant ingen ting, og han ble sendt hjem. Tre dager senere døde han av hjerneblødning forårsaket av fallet. Det faktum at ingen så hvordan han falt, har senere gitt grunnlag for mange spekulasjoner og konspirasjonsteorier.
Gary Kildalls begravelse ble en storstilt seremoni noen dager senere på Sjøkrigsskolen i Seattle hvor han tidligere hadde undervist. Over 300 var møtt frem for å hylle en av IT-epokens store pionerer.
Bill Gates var ikke tilstede.
(Boken They Made America. From the Steam Engine to the Search Engine, Little Brown and Co., kom for få uker siden. Den inneholder omtale av ca. 60 amerikanske pionerer. Utvalget er svært selektivt. Mange mangler. Vil du vite mer om hvordan den første PC-en ble til, og hvordan nordmenn nær hadde hjulpet Kildall til å skape fremtidens operativsystem, kan du lese min artikkel Den sanne historien om PC-ens tilblivelse).
Les også:
- [26.03.2014] Gir ut kildekoden til MS-DOS og Word
- [14.02.2005] Slik ble Macintosh unnfanget og født
- [22.03.2004] EU vil tape mot "Lex Microsoft"
- [09.02.2004] Den store konspirasjonsteorien
- [08.09.2003] Hvilken strategi har Microsoft for å beholde sin posisjon
- [01.09.2003] Hvordan har Microsoft oppnådd sin posisjon?
- [15.10.2001] Den sanne historien om PC-ens tilblivelse
- [13.08.2001] Kampen om kontrollen over Internett
- [06.08.2001] Maskinen som skapte Microsoft
- [23.11.1999] Bill Gates - genial strateg eller paranoid bølle? - Del 2
- [22.11.1999] Bill Gates - genial strateg eller paranoid bølle? - Del 1
- [01.11.1999] 9. desember 1968: Verdens første multimediademonstrasjon
