Norges Miljøvernforbund (NMF), ved Kurt Oddekalv og Sissel Halmøy – sistnevnte er cand.scient. i teknisk kybernetikk, og er forbundets fagansvarlige innen elektromagnetiske felt – har sent oss et motinnlegg mot kritikken som Per Morten Hoff og IKT-Norge har rettet mot behandlingen av helsefare ved trådløse nettverk i NRKs program Puls.
Les også:
- [18.12.2008] Utilbørlig press eller legitim vervekampanje?
- [01.04.2008] Vil få fram sannheten om stråling og IT-utstyr
- [07.12.2007] Forklarer «dobbeltrolle» i strålingssak
- [05.12.2007] Erkjenner dobbeltrolle i strålingssak
- [13.11.2007] Trådløse nettverk utgjør ingen helserisiko
Det er Halmøy som har forfattet innlegget, men det presiseres at det er å oppfatte som Norges Miljøvernforbunds syn.
På oppfordring fra digi.no, er det opprinnelige innlegget utvidet med en presisering om grenseverdier for elektromagnetisk stråling. Ellers er innlegget ikke bearbeidet av redaksjonen.
Bakgrunnen for debatten, er at mange mennesker hevder å ha blitt syke etter utbyggingen av «Trådløse Trondheim», der store deler av Trondheim sentrum er dekket av et felles WLAN. Se dette innlegget på NMFs nettsted: Trådløse helseplager.
Kommentarer til Per Morten Hoff – om trådløse nettverk og helseskadelig stråling
Generalsekretær i IKT-Norge Per Morten Hoff kritiserte i går NRK PULS for å ikke-objektiv informasjon om helsefare ved trådløse nett. Han forteller at IKT-Norge ble kontaktet av PULS-redaksjonen i forkant av programmet – og at de hadde informert NRK om hvilken forskning som er blitt gjort på området og hvilke konklusjoner som er gitt. Jeg lurer på hvilken kompetanse IKT-Norge har på helse, siden de utnevner seg til spesialister på området?
Videre anklager Hoff PULS for å vektlegge en meget omstridt forskers syn på denne saken. Hva mener Hoff med dette? Professor og nevrobiolog Olle Johansson har drevet med forskning på området i mer enn 20 år. Når ble han omstridt, og hvem er det som har hatt behov for å sette en sånn merkelapp på han? Er han for «farlig» for industrien? Olle Johansson har de siste to årene jobbet tett med 20 andre vitenskapsmenn og offentlige helsespesialister i et internasjonalt team, med å gå gjennom de viktigste vitenskapelige studiene som er gjort på ikke-ioniserende stråling. De har begrenset seg til de 2000 viktigste studiene, og resultatet er oppsummert i BioInitiative Report, som ligger på nettet og kan leses av alle som er interessert, se www.bioinitiative.org. Jeg foreslår at Hoff leser denne rapporten.
Hoffs påstand om at Verdens Helseorganisasjon WHO har gjort meget omfattende studier på stråling og har konkludert med at de grenseverdier som foreligger i dag ikke har noen helsemessig risiko, åpenbarer at Hoff ikke aner hva han snakker om. WHO gjør ikke slike studier, men WHO har utnevnt en «ekspertkomite», ICNIRP, som skulle gått gjennom alle vitenskapelige studier og basert på disse gi en anbefaling om grenseverdier til WHO.
En undersøkelse som ble publisert i The Lancet 9. mai i år, satte tilliten til WHO og deres retningslinjer på dagsordenen. De fant at anbefalingene sjelden var basert på systematiske gjennomganger av vitenskapelig dokumentasjon. I de aller fleste tilfellene var det synsing fra medlemmer i ekspertkomiteer som bestemte anbefalingene. Når vi også får kunnskap om at det i de såkalte ekspertkomiteene sitter representanter fra industrien bør det tennes noen varsellamper. Når det gjelder høyfrekvent stråling er det ICNIRP med personer med tett tilknytning (det vil si betalt) til el- og mobilindustrien som bestemmer de «trygge» helsegrensene. De siste anbefalingene fra ICNIRP er forøvrig datert juni 2000. Altså 7 år gamle.
Hoff avslutter med at det kan være folk som føler ubehag, men at årsaken til dette ubehaget er udokumentert og høyst usikker. Selv har jeg 22 års praksis som el-overfølsom. Jeg VET. Jeg vet utmerket godt at årsaken var at jeg hadde kontor over en transformator. Jeg vet hvor alvorlig syk jeg var, det er registrert i journalen på overvåkningen på Ullevål Sykehus. Jeg vet også mer om hodepine enn de fleste her i landet, og jeg vet at dette ikke er innbilt. Jeg har i alle disse årene vært interessert i å finne ut mest mulig om elektromagnetiske felt og helse. Hva som utløser plagene, hva man kan gjøre for å minske problemene, og forhåpentligvis hva man kan gjøre for å bli kvitt plagene. Derfor har jeg fulgt med på internasjonal forskning vedrørende dette de siste 22 årene. Jeg vil gjerne informere de som er interessert, slik at de kan unngå å havne i tilsvarende problemer, eller at de kan forstå hvorfor de har plager – og gjøre noe med det. Det er en oppgave som Strålevernet burde tatt seg av.
Kommentaren om at de personene som oppgir å ha ubehag med elektromagnetiske felt og radiobølger, og som ikke reagerer på f eks varmekabler i gulv, elektriske klokkeradioer, tv-er og mikrobølgeovner viser med all tydelighet at Hoff ikke har peiling på hva han snakker om. Det finnes mye relevant informasjon på Miljøvernforbundets web-side under HELSE – se www.nmf.no eller på web-siden til Foreningen for el-overfølsomme www.felo.no. Her kan man også printe ut en informasjonsbrosjyre om el-overfølsomhet som er laget i samarbeid med Strålevernet, Sosial- og Helsedirektoratet og Helse- og Omsorgsdepartementet i 2005.
Vi har opplevd at professorer innen signalprosessering, radiokommunikasjon og uorganisk kjemi har uttalt seg skråsikkert innen området helseplager relatert til elektromagnetiske felt. Nå har også generalsekretær IKT-Norge føyet seg inn i rekken. Kanskje «skomaker bli ved din lest» er et velment råd?
Miljøvernforbundet snakker ikke om å gå tilbake til steinalderen. Vi snakker om å sette trygge helsegrenser, slik at industrien vet hva de har å forholde seg til. Det er fullt mulig å lage gode løsninger for både trådløs kommunikasjon og bredbånd med en milliontedel av dagens grenseverdier.
Presisering om grenseverdier:
Grenseverdien i Salzburg er 10 µW/m2 inne i hus – deres helseansvarlige er også forsker og han har målt endret elektrisk aktivitet i hjernen ved 26 µW/m2. Til sammenlikning er 0,001 µW/m2 nok for å ringe i mobiltelefonen. Mange hevder at dette ikke er bra, for da skrur mobiltelefonen seg opp på maks effekt. Det er riktig, men det er altså kun når man bruker telefonen, ikke resten av døgnet. Man kan også velge selv om og hvor mye man vil bruke en mobiltelefon.
Kina, Russland, Italia, Østerrike, Sveits, Belgia og Paris har grenseverdier på 10-100.000 µW/m2.
Norge har verdens høyeste grenseverdi, 10 000 000 µW/m2. Ti millioner. NMF anbefaler lavere enn 10.
