Innovasjon Norge deler ut stadig mer penger til IKT-prosjekter. Det viser foreløpige tall for etablerertilskudd frem til desember i år.
Etablerertilskuddet er et tilbud til gründerbedrifter. Det gis maksimalt 600 000 kroner over to omganger. Dette beløpet ble i vår justert ned fra 950 000 kroner på grunn av stor etterspørsel.
Tallene digi.no har fått innsyn i viser at det er delt ut nærmere 88 millioner kroner til IKT-bedrifter i år. Det er en oppgang på 29,5 prosent fra 2014. Sammenlignet med 2010, er økningen hele 259 prosent.
Av de forskjellige kategoriene som faller inn under IKT-næringene, er det «programmeringstjenester» som står for den største delen av tilskuddet. Nesten 65 prosent av tilskuddene som er gitt i år faller under denne kategorien.
Kategoriene er imidlertid basert på næringskodene bedriftene har registrert seg med i Brønnøysundregisteret. Dermed kan i praksis også de som for eksempel utvikler dataspill havne under denne kategorien, selv om det finnes en næringskode for dette også.
Alle IKT-prosjekter kommer ikke nødvendigvis inn under næringskoder for IKT-bedrfiter, ettersom det også kan søkes om støtte av bedrifter som ikke primært er IKT-bedrifter. Dette blir likevel klassifisert som IKT-prosjekter internt i Innovasjon Norge.
Inkluderes alle IKT-prosjekter det er gitt støtte til, uansett næringskode, er totalen 138,8 millioner kroner så langt i år. Til sammenligning ble det gitt omtrent 69,2 millioner kroner til sammen i 2013. Altså en dobling på to år.
Totalt er nærmere 37 prosent av alle etablerertilskudd gitt i år delt ut til IKT-prosjekter. I sum er det delt ut 377,2 millioner kroner.
Stor politisk vilje til støtte
Håkon Nyhus, seniorrådgiver i Innovasjon Norge, forteller at økningen i etablerertilskudd handler om flere ting.
– For det første er det generelt en stor politisk velvilje til å backe selskaper i oppstartsfasen, det vil si at Innovasjon Norge har fått økte rammer til å hjelpe selskaper i denne fasen. Jeg tror også noe av grunnen er kultur. I ungdomsskolen, videregående skole og universiteter legges det til rette for en kultur der det legges til rette for å satse på egen bedrift. Tidligere var gjerne målet å bli ansatt i et stort selskap. Nå legges det til rette for gründervirksomhet på skolene, sier Nyhus.
Han trekker også frem at inngangsbarrierene for å starte opp et IT-prosjekt er lavere i dag enn det har vært tidligere. Man kan for eksempel finne en software-snutt på Github som gjør det letter å komme i mål og få pushet ut en tjeneste. Det er også mange andre verktøy tilgjengelig.
I tillegg legges det til rette for innovasjon i samarbeidsmiljøer, akselleratorer, Gründergarasjen på Sintef, Mesh, startuplab-er og inkubatorer, som gjør det mulig for oppstartsbedrifter å være i et miljø hvor mange tør å satse.
Lav terskel for støtte
Nyhus tror at lav terskel for å få støtte i en tidlig fase, gjør at stadig flere søker Innovasjon Norge om tilskudd.
Etablerertilskuddet kan gis i to faser. Den første er markedsavklaringsfasen, hvor man har behov for å avklare en forretningsidé. Her finansierer Innovasjon Norge med inntil 100 000 kroner.
Den andre fasen er kommersialiseringsfasen, hvor bedriften skal få produktet ut i markedet. Her er maksgrensen for tiden 500 000 kroner. Denne ble satt ned i vår, ettersom det var mange som søkte om tilskudd, og budsjettet skal fordeles utover hele året. Her er det høyere terskel for å få støtte.
Av de bedriftene som har fått støtte så langt i år, har 294 fått støtte til første fase, og 231 fått støtte i andre fase. Disse tallene gjelder for alle prosjekter som er klassifisert som IKT-prosjekter internt hos Innovasjon Norge.
Noen trender stikker seg ut
Det er noen type IKT-prosjekter som går igjen.
– Prosjekter som har med sosiale tjenester og delingsøkonomi å gjøre er typisk nå. Alle kan bli en «gun for hire», enten det er innen vaskehjelp, leie ut ting, å kjøre varer og slikt. De trendene ser vi tydelig. Det er slik at det man tenker på i Silicon Valley, ser vi også i Norge. Easybring (sosial frakttjeneste som nå heter Nimber, red. anm) er et eksempel på ett av mange case vi har vært borti, sier Nyhus.
Han trekker også frem læringsteknologi (edtech) som en het potet for tiden. Dette er bedrifter som utvikler løsninger og tjenester som skal endre måten vi underviser i skolen. For eksempel kan man få en del av undervisningen hjemme over video, og jobbe med stoffet på skolen. SLike prosjekter tar ofte i bruk motivasjonsmekanismer kjent fra spillindustrien. Innovasjon Norge har støtte flere slike selskaper, som Kahoot og Kikora.
En annen trend Nyhus trekker frem er etablering av grønne datasentre. Innovasjon Norge er involvert med flere bedrifter som jobber med dette i en eller annen form.
– Facebook og Googles etableringen i henholdsvis Sverige og Finland viste at det ligger store muligheter i dette, og med aktører som Lefdal Mine og Green Mountain har Norge absolutt meldt seg på i dette racet. Hakk i hæl på disse er det et knippe andre spennende selskaper også. Dette er et område med stort potensiale som Innovasjon Norge følger tett, sier Nyhus.
Innovasjon Norge ser også mange prosjekter i grenselandet mellom IKT og markedsføring, hvor det handler om å tilgjengeliggjøre tilbud, og å trigge kjøp basert på digital eller fysisk adferd, lokasjon, kontekst og annet.
Her er det veldig mange som prøver seg, og Nyhus tror dette markedet etterhvert er svært tungt å konkurrere i. Da blir det mindre aktuelt å gi støtte til slike prosjekter.
– Da tenker vi at det begynner å rulle og gå, og at vi kanskje ikke skal backe nok en ny aktør med tilskudd, sier han.
De fleste klarer seg ikke
Å få støtte er imidlertid ingen garanti for suksess. Suksessraten til de som mottar støtte er ikke veldig høy. Snarere tvert i mot.
– Den er lav. Men det er litt sånn dette gamet funker. Vi går inn i mange selskaper i en tidlig fase , der forutsetninger gjerne er uavklart, og det ligger litt i kortene at sjansen for å lykkes er liten. Men alle må forklare hvilke grep og aktiviteter de anser som nødvendig å gjøre for å lykkes med sine planer, og det er disse forutsetningene Innovasjon Norge vurderer, sier Nyhus.
Han tipper et sted mellom fem og ti prosent av bedriftene får det til å gå rundt i løpet av to til tre år, og anslår at kanskje en tredel av disse igjen får bedriften sin til å gå som en kule og omsette for noen titalls millioner i løpet av et par år. Highsoft i Sogn og Fjordane er et eksempel på noen som har lykkes.
Bare en del av støtteordningene
Etablerertilskuddet er ikke den eneste støtteordningen Innovasjon Norge tilbyr. Dette tilskuddet er derfor bare en del av pengene som går til IKT-prosjekter.
Det er for eksempel mulig å få forsknings- og utviklingskontrakter, hvor det testes ut og utvikles en idé sammen med en større aktør. Da kan Innovasjon Norge dekke utviklingsselskapets utgifter.
– Vi har også mulighet til å gi lån når selskapet har kommet i en tidlig kommersiell fase. Slike lån kan for eksempel brukes til arbeid i internasjonale markeder, sier Nyhus.
Satsing på spill
Et annet kommende prosjekt er «Spill ut i verden», som ble lansert i august.
– Det finnes noe sånt som 100 til 130 bedrifter i Norge som utvikler dataspill. Kanskje 15 til 20 av dem har produkter ute på markedet og er på vei ut av start up-fasen. De fleste av dem har fått støtte fra Innovasjon Norge, og noen fra Norsk filminstitutt, sier Nyhus.
Målet med dette prosjektet, som er et samarbeid mellom IN, NFI og Kulturdepartementet, er å få eksportert norske spill.
Tallene for bedriftene som er klassifisert som spillutviklere, viser at disse har fått rett over 2 millioner kroner hver i år. Men som tidligere nevnt kan også bedrifter med andre næringskoder være dataspillutviklere. Likevel: det største tilskuddet til en spillutvikler i år er 800 000 kroner.
Tall for 2014 viser imidlertid at det i praksis gis støtte til flere spillprosjekter. Støtte til selskaper Innovasjon Norge selv klassifiserer som spillselskaper var da 5,9 millioner kroner. Samtidig viser tall for etablerertilskuddene for IKT-selskaper at bare 450 000 kroner ble delt ut til selskaper som i Brønnøysundregisteret er klassifisert som utgiver av dataspill.
«Spill ut i verden» vil trolig være på beina i løpet av våren, tror Nyhus, men det er foreløpig ikke avklart hva programmet skal inneholdet, eller hvordan det skal søkes om støtte herfra. Støttegiverne samarbeider med spillbransjen om hvordan dette programmet skal utformes.
