Wimax er en teknologi som kan tilby både lang rekkevidde og stor båndbredde. Det kan derfor være et godt alternativ til dagens 3G-nett som er begrenset til en overføringshastighet på 384 kilobits per sekund.
Foreløpig er utbredelsen av Wimax ganske begrenset i Norge. Nextnet var først ute med å bygge ut på Gjøvik og i Vestre Toten. De åpnet sitt nett i januar 2006 med ti basestasjoner.
Les også:
- [21.05.2007] Snart klart for mobil Wimax
- [03.05.2007] Ny teknologi skal gi mye raskere mobilnett
- [22.02.2007] Lover fiber-fart gjennom lufta
- [17.01.2007] Tror Wimax vil tape mot mobilbransjen
- [08.01.2007] Oljeindustrien tester ut Wimax i Nordsjøen
- [02.01.2007] Skal dekke hele USA med Wimax-nett
- [12.10.2006] Wimax kan erstatte ADSL-linjer
- [11.10.2006] Alcatel klar med mobil WiMax
- [09.08.2006] Mobilgigant kaller Wimax for 4G-mobilnett
Erfaringene deres var gode, men markedet har allikevel ikke tatt helt av. Det kan ha sammenheng med at bransjen venter på en oppgradering av standarden som brukes. Markedet venter på det som ofte kalles mobil Wimax, eller 802.16e. I dag benyttes 802.16d, en standard som gjerne kalles stasjonær fordi utstyret som benytter den er nødt til å stå stille.
– Mobil Wimax var klar i 2005. Sertifiseringen skjer til våren i år, sier Carl Joyce i Alcatel-Lucent.
digi.no tok en prat med Carl Joyce for å lære mer om Wimax-teknologien. Joyce jobber med Wimax til daglig og satt blant annet i programkomiteen for Teknas Wimax-seminar som ble arrangert tidligere denne måneden.
Sertifiseringen må på plass før den nye E-standarden i praksis kan brukes. Hvis det ikke skjer, vil utstyr fra forskjellige leverandører ikke kunne spille sammen, selv om de alle følger samme standard.
– E-standarden er klar, men der er så mange opsjoner at det i praksis ikke er en standard, sier Joyce.
Alcatel-Lucent forventer at det vil bli et stort løft for Wimax så fort E-standarden blir sertifisert.
– Vi kaller E-standarden for universell og D-standarden for statisk. E-standarden er bedre uansett hvilke forhold du skal bruke den til. Den er mer gunstig på alle områder. Alcatel-Lucent går bare for E-standarden. Når vi selger D-standard utstyr er det et OEM-produkt, sier Joyce.
Forskjellen mellom utstyr basert på D-standarden og utstyr som støtter E-standarden, er så stor at det i praksis er snakk om å bytte maskinvare.
Selv om E-standarden ikke er helt klar ennå, har Alcatel-Lucent begynt å levere utstyr som baserer seg på standarden.
– Vi selger nå. Vi regner med at sertifiseringen er en programvareoppgradering, sier Joyce.
Alcatel-Lucent leverer bare løsningene til mastnettet. Sluttbrukerproduktene overlater de til andre aktører i bransjen.
– Vi lager bare basestasjonene og det som tilhører bak det, sier Joyce.
Joyce er forsiktig med å fortelle hvilke kunder som hans arbeidsgiver jobber med. Han mener det får være opp til de å fortelle om sine planer.
– Det vi offisielt har annonsert i år er at BP og Oljeindustriens landsforening skal prøve ut i Nordsjøen. De har alltid lengtet etter mer datatrafikk og de tror Wimax er løsningen, sier Joyce.
Han poengterer imidlertid at offshore-miljøet har en del utfordringer utover det utbyggere møter når de tester ut Wimax på land. Det kan derfor ta litt tid før alt er klart.
Wimax må ikke nødvendigvis være en konkurrent til 3G, ADSL eller andre teknologier som gjør det mulig å levere bredbåndstilknytning til internett. Det kan også være et godt tillegg til andre løsninger.
– Nextgentel har mer eller mindre sagt at de har Wimax til ferger i Nordmøre som en utfyllende teknologi, sier Joyce.
Wimax kan brukes som en teknologi til å dekke lommene i Oslo og andre steder der kunder ikke kan få ADSL fordi det er for lang avstand til basestasjonen.
Problemet er bare av økonomisk art. Operatøren må få nok kunder innenfor området til å forsvare utbyggingen av en egen basestasjon. Det kan i mange tilfeller bli vanskelig når naboene får ADSL-tilgang uten problemer.
I slike tilfeller, som også finnes mange andre steder i landet, kan Wimax være en teknologi som tetter bredbåndshullet. Problemet er at slike lommer gjerne er spredd utover et større område.
– Sannsynligvis ville ikke én basestasjon kunne dekke hullene i Oslo, sier Joyce.
Dessuten vil det kunne bli vanskelig å få på plass en forretningsmodell som får det til å gå opp økonomisk for leverandøren hvis alle naboer får dekket sitt behov gjennom ADSL. Da blir det for få kunder for operatøren å dele sine investeringskostnader på.
Det er forøvrig forretningsmessige årsaker til at det holdes igjen på Wimax-utbyggingen i Norge.
– Er du 3G operatør med 3G-lisens er det vanskeligere forretningsmessig å gå inn på Wimax, sier Joyce.
Rent teknologisk er det ingen ting som hindrer Wimax-utbygging så fort E-standarden er på plass.
– Wimax er det beste vi for øyeblikket kan komme opp med av radioteknologi, sier Joyce.
For de som velger å satse på Wimax, er det muligheten for trådløs datatrafikk som driver utviklingen og utbyggingen.
– Du kjøper ikke Wimax for å få talefunksjonalitet, men du må ha tale også når du først skal ha noe, sier Joyce.
En stor utfordring som utbyggerne møter med Wimax, er behovet for en markant kraftigere internettforbindelse til og fra hver enkelt basestasjon.
– Problemene er ikke bare å få siste leddet ut, problemet er ofte det nest siste området i Norge, sier Joyce.
Dette er et problem som ikke begrenser seg til Wimax. Telenor har allerede sagt at de skal bygge ut HSDPA, en teknologi som gir raskere nedlastningshastighet til mobiltelefoner og andre mobile enheter. Da møter de samme problem: bredbåndskapasitet til basestasjonen.
Når mange kunder begynner å bruke den økte hastigheten som Wimax eller HSDPA tilbyr, vil operatørene måtte gjøre en stor oppgradering av bredbåndskapasiteten til og fra hver enkelt basestasjon. Det kan fort bli en dyr affære.
Wimax kan teoretisk sett tilby en trådløs internettforbindelse så rask som 70 megabit i sekundet over en avstand på over 100 kilometer.
Det er imidlertid under helt optimale forhold og med klar sikt. I praksis faller både rekkevidden og kapasiteten drastisk når den skal brukes i byområder og andre steder der det ikke er klar sikt.
– Innendørs detter rekkevidden drastisk. Da er man fort nede i 600 meters rekkevidde, sier Joyce.
Dette er ikke unikt for Wimax. Det er et problem for alle radiobaserte dataoverføringsteknologier, og det må utbyggerne ta hensyn til når de planlegger utplassering av sine antenner.
Mye av begrensningen ligger ikke på basestasjonene, selv om signalene fra antennene der sliter med rekkevidden når signalene skal nå gjennom veggene på hus og kontorbygg.
– Det er dingsen som ligger i lommen som skal nå tilbake til senderen. Det er den vanlige begrensningen, sier Joyce.
I dag er det ikke mange slike mobile enheter som støtter Wimax, men det kommer for fullt.
På årets Cebit-messe i Hannover, har blant annet Samsung vist frem en mobil med innebygget Wimax-støtte. Modellen M8100 benytter den nye E-standarden.
I tillegg viser Samsung også frem P9000, en maskin med utbrettbart tastatur som er litt større enn en PDA, som kjører Windows XP og som har innebygd Wimax-støtte. Per i dag kan den benyttes med en opplastningshastighet på 1-2 megabit og en foreløpig nedlastningshastighet på det dobbelte. Sistnevnte skal økes til 10 megabit innen kort tid.
– Vi drar i gang de kommersielle tjenestene i april sammen med Korea Telecom, og vi har også samtaler med europeiske aktører, blant annet Teliasonera, sier Hung Song, sjef for Samsungs kommunikasjonsenhet, til IDG.se.
I tillegg til spesialiserte enheter med innebygd Wimax-støtte, er det også mulig å benytte Wimax på dagens bærbare PC-er.
– Det har kommet PCMCIA-kort med Wimax-støtte. Snart koster de mindre enn 200 dollar, men de første koster nok litt mer, sier Joyce.
