Det er gått nesten fire år siden to fly ble styrt inn i World Trade Center i New York. I denne perioden har det skjedd store forandringer, ikke minst inne hvordan nyhetene rapporteres.
Mye dreier seg om hva folk flest til daglig går rundt med i lomma.
Allerede i 2001 var det mange amatørfotografer som fanget inn katastrofen med sine videokameraer. Men disse videoene måtte typisk fraktes til en TV-stasjons folk, som så kunne sende dem videre og få dem ut til nyhetstjenestene.
Det gikk fort, men kunne gått enda fortere, og filmene kom utenfra bygningen, ikke innenfra.
I London var det mobilkameraer som tok mange av de første bildene og videoene som nådde globale medier. Mobilkameraer fanget opp bilder nede fra undergrunnstunnelene, der media ikke hadde kunne nå, og det ble tatt opp videoer fra vognene der folk sto og ventet på å komme ut.
Det virker svært sannsynlig at denne teknologien kommer til å få enda mer innflytelse på hvordan plutselige hendelser rapporteres i media fremover.
Siden 2001 har digitalkameraer blitt både mindre av størrelse, mer vanlige og kraftigere. Videofunksjonen på små kompaktkameraer er nå så bra at det gir full TV-oppløsning, mange enda i 15 bilder per sekund, men en del også i 30 bilder i sekunder. I riktig lys gir det langt mer enn de skurrete bildene som tidligere har dukket opp i media. Dette gjør at langt flere hendelser vil bli dokumentert skikkelig, mens de pågår.
Men den viktigste endringen er vil sannsynligvis komme med bedre mobiltelefoner og utbredelse av 3G-telefoner. Tidligere var det å sende bilder "live" noe bare rike TV-stasjoner kunne gjøre, ved hjelp av tungt og dyrt utstyr. Nå kan hvem som helst går rundt med en 3G-telefon i lomma, være direktereporter med videotelefoni på telefonen.
Bilder og videoer kan sendes inn i løpet av sekunder eller minutter, og nå verdens TV-skjermer lenge før TV-teamene får satt seg i bilen for å rykke ut. Hadde katastrofene skjedd på steder med mobildekning, og TV-stasjonene hadde ønsket det, kunne de hatt direktesendinger fra åstedet minutter etter eksplosjonene.
Helt enkelt blir det nok likevel ikke ved omfattende hendelser som i London. Med så mange involverte, og millioner av mennesker som ville forsikre seg om at deres kjære var i god behold, tok det ikke lang tid før mobilnettene knelte under for mye trafikk. Konstant videokonferanse over mobilen kunne dermed blitt problematisk, men bilder og filmsnutter kunne lures gjennom nettverkskaoset ved å prøve flere ganger.
Bilder og videoer kan fås fra stadig flere kilder, og fra før av har Internett ført til at stadig flere kan distribuere slike bilder og nyheter. Blant annet ble det lagt ut mange bilder på billeddelingstjenester, og blant annet Wikipedia er godt oppdatert på hendelsene i London.
Kontrasten blir aller størst hvis man sammenlikner med situasjonen under Gulf-krigen i 1991, da CNN var relativt alene om å rapportere fra Bagdad og sende bilder fra byen.
Neste krig vil kanskje rapporteres med mobiltelefoner, der ting skjer, forutsatt at den skjer i et land der mobilteknologien har kommet langt nok, og vel og merke hvis mobilnettverket ikke bombes, slik amerikanerne utvilsomt gjorde da de angrep Irak.
Flere medier har begynt å ta i bruk "folkereportere". BBC har blant annet opprettet et nummer der man kan sende bilder og video fra mobiltelefoner, samt en e-postadresse for formålet. Dagens telefonnummer er langt fra enkelt å huske. I neste omgang kommer de sikkert tilbake med et enkelt nummer, så folk kan sender dem opptak på minuttet ved neste store hendelse.
BBCs vilkår til folkereporteren er gratis bruk for alle medier, men kreditering av opphavsmannen eller kvinnen. Bildet vi har brukt er for eksempel hentet fra BBC, men tatt av Alexander Chadwick, som var på et av togene.