På sitt nettsted har Microsoft publisert et bredt anlagt angrep mot EU-kommisjonens dom mot selskapet for ulovlig opptreden i markedet: The European Commission’s Decision in the Microsoft Case and its Implications for Other Companies and Industries.
Dokumentet påstår at «EU-kommisjonen søker å lage ny lovgivning som vil motvirke opphavsrettsvernet og dominerende selskapers evne til fornyelse. Denne ødeleggende virkningen vil ikke begrenses til verken programvareindustrien eller til Europa… De hittil ukjente juridiske standardene som kunngjøres i avgjørelsen vil påvirke alle bransjer, endre markedsdynamikker og redusere drivkraften til forskning og utvikling som er avgjørende for global økonomisk vekst.» Dokumentet bygger ut argumentasjonen som Microsoft la fram i sine første reaksjoner mot EU-dommen 24. mars.
Les også:
- [28.09.2004] Media-fri Windows klar for Europa
- [07.07.2004] Ett skritt mot mulig forlik EU-Microsoft
- [09.06.2004] Microsoft gjør seg til ridder mot Janteloven
- [04.06.2004] Microsoft ønsker større inntekter fra patenter
- [29.04.2004] Europa-dom styrker EU mot Microsoft
- [02.04.2004] EU-dommer skisserer Microsoft-kompromiss
- [26.03.2004] Microsoft fokuserer EU-striden på opphavsrett
- [26.03.2004] Steve Ballmers e-post til Microsoft-ansatte om EU-dommen
Microsoft sammenfatter sine innvendinger mot EU-dommen i to hovedspørsmål:
- På hvilket grunnlag skal et selskap med dominerende markedsposisjon være juridisk forpliktet til å dele sin proprietære teknologi og åndsverk med dine konkurrenter? Spørsmålet stilles fordi dommen pålegger Microsoft å gi konkurrentene tilgang til over 100 kommunikasjonsprotokoller mot Windows, som er beskyttet av flere titalls patenter og stappet med det Microsoft betegner som forretningshemmeligheter.
- På hvilket grunnlag skal det være ulovlig for et selskap med dominerende markedsposisjon å innlemme nye egenskaper som forbedrer et gitt produkt? Spørsmålet stilles fordi dommen pålegger Microsoft å tilby en Windows-utgave uten multimediespiller, etter klage fra bare én av flere konkurrenter (RealNetworks), i en situasjon der andre konkurrenter, blant andre Apple, øker sin omsetning og foretar den prinsipielt sett samme buntingen av operativsystem og multimediespiller.
Microsoft prøver altså å trekke et skille mellom EU-kommisjonens konkrete avdekning av selskapets lovstridige oppførsel i markedet, og det prinsipielle grunnlaget for selve straffetiltakene. Microsoft søker å vise at straffetiltakene bygger på juridiske vurderinger som ikke har støtte i eksisterende regler, men i stedet peker mot et nytt lovverk om opphavsrett. Skulle dette nye juridiske grunnlaget anvendes på andre aktører og andre bransjer, ville en rekke selskaper og næringer fratas sine økonomiske insentiver for forskning og utvikling.
Når det gjelder samvirke mellom Windows og andre serveroperativsystemer, mener Microsoft at EU-kommisjonens mål – samspill mellom Windows og konkurrerende systemer som Linux og Unix – ikke er avhengig av at konkurrentene får tilgang til Microsofts opphavsrettsbeskyttede teknologi. Dokumentet peker på at det er svært vanlig i dag med heterogene systemer, at kunder fortsetter å installere nettverk der Windows- og andre servere blandes med Windows-klienter, og at det ikke er noe tegn på at andre serversystemer er i ferd med å forsvinne.
Vi kan her øyne et mulig motiv for Microsofts avtale med Sun rett før påske, der partene blant annet forplikter seg til å gjøre sine systemer så interoperable som mulig. Mens ankesaken mot EU-kommisjonen pågår, vil Microsoft kunne bruke glatt fungerende blandingsnett av Windows, Solaris og til dels også Linux til å motbevise premissene i monopoldommen. Avtalen med Sun nevnes ikke i det aktuelle dokumentet fra Microsoft.
Microsoft mener EU-kommisjonen kommer i skade for å prinsippfeste at fornyelse går raskere dersom store aktører pålegges å dele sitt åndsverk med konkurrentene, og definerer begrepet marked så snevert at dette kan gjelde aktører med markedsandeler nede i 30 til 40 prosent. Det er særlig her Microsoft mener at EU-kommisjonen «skaper en ny lov og en ny økonomisk politikk for Europa». Microsoft mener dommen her strider mot TRIPS-avtalen («Trade-Related Aspects og Intellectual Property Rights») i WTO. Å trekke inn WTO gir selskapet et grunnlag for å søke støtte fra den amerikanske regjeringen.
EU-kommisjonens pålegg om multimediespillerfri Windows uttrykker et ønske om å hindre at RealNetworks lider samme skjebne som Netscape, selskapet som ble dødsdømt da Microsoft besluttet å integrere en nettleser i Windows. Microsoft angriper denne beslutningen ved å vise til at kommisjonen er kommet i skade for å gjøre hensynet til én konkurrent overordnet hensynet til hele markedet, samt til brukere og utviklere. Apple og Musicmatch har økt sine markedsandeler samtidig med Microsoft, og selv RealNetworks har opplevd en jevn økning av sin brukermasse. De retoriske poengene her er mange, blant annet hvorfor man skal ta større hensyn til den tapende konkurrenten enn til de andre.
Opphavsrettslig stiller Microsoft det prinsipielle spørsmålet: Hvordan kan man forsvare å tvinge et selskap til å anvende sitt varemerke på et produkt som ikke er selskapets eget? For EU-dommen «tvinger Microsoft til å anvende Windows-varemerket på et produkt som åpenbart ikke er Windows».
Dermed blir, for Microsoft, motstanden mot EU-dommen et spørsmål om å forsvare opphavsretten mot et umotivert overgrep. «EU-avgjørelsen åpner døren for påtrengende regulering av produktdesign – for ikke å nevne en rekordstor bot – basert på en klage fra én enkelt komponentleverandør, selv når integreringen [av produkt og komponent] er markedets norm og andre leverandører fortsetter å vokse. Skulle et slikt resultat bli stående, vil det nesten utvilsomt medføre dårlige nyheter for Europa og den globale økonomien.»
(Apropos boten: Wall Street Journal skriver at EU-kommisjonen opprinnelig hadde tenkt seg en bot i underkant av 166 millioner euro. Microsofts standhaftighet og vedvarende ulovligheter, trass advarsler gjorde at den først ble doblet til 331 millioner euro, deretter økt med ytterligere 50 prosent til 497 millioner euro.)
Mens Microsoft forbereder grunnen for et bredt anlagt angrep mot den europeiske monopoldommen, har selskapet informert de amerikanske myndighetene at det vil forlenge sin overholdelse av monopolforliket med ytterligere to år, det vil si til 2009, utover forlikets tidsramme til 2007.
Det er et kjent grep å angripe en motstander fra en uangripelig men samtidig irrelevant vinkel. Microsofts utspill forsvarer ikke selskapets monopolistiske virksomhet, men konsentrerer seg utelukkende om opphavsrett. Det kan hende argumentene er gode, men det er ikke sikkert at de er relevante. Men et troverdig svar fra EU-kommisjonen på Microsofts utspill er absolutt påkrevet.
