Teknologiske innovasjoner skaper økononomisk vekst. Det er hevet over enhver tvil at Internett-utviklingen siden 1995 skapte den sterke økonomiske vekst vi så frem til 2000. Men så sprakk boblen. Dotcom-selskapenes børsfall skapte ringvirkninger på verdensøkonomien som vi ennå ikke har kommet over. Terroristangrepet på World Trade Center 11. september har foreløpig ført til at verdensøkonomien er i fritt fall.
Verden trenger et nytt teknologisk gjennombrudd for å skape ny, økonomisk vekst. Og her kommer den gode nyheten: Et slikt gjennombrudd er like rundt hjørnet.
Utviklingen av programmeringsspråket XML er i ferd med å skape en revolusjon innen B2B-markedet. Om ett eller høyst to år vil XML ha minst samme effekt på økonomien som Internett.
Før jeg begrunner dette nærmere, la oss minnes en tilsvarende spådom fra 10 år tilbake som ikke slo til i den grad vi hadde trodd.
Jeg var for 10 år siden ansvarlig for den store nordiske datakonferansen - NorData 91. Ett av de sentrale temaene var EDI (Electronic Data Interchange). EDI er en standardisert måte å kommunisere forretningsdokumenter mellom to eller flere samarbeidende bedrifter. Resultatet av innføring av EDI ville både føre til vesentlig lavere transaksjonskostnadene i forbindelse med innkjøp, ordrebehandling og fakturering, men også gi bedriftene et strategisk fortrinn ved å integrere produksjons- og planleggingsprosessene mellom bedriften og dens viktigste samarbeidspartnere.
"EDI or DIE" var slagordet - dette ville revolusjonere bedriftenes forretningsprosesser. Den som ikke var med ville tape i konkurransen, ja, kanskje ikke overleve i det hele tatt.
Hele konseptet ble drevet frem av den forestående etablering av det indre marked i EU - verdens største marked med over 300 millioner mennesker (altså større enn USA). EDI var både en forutsetning og en nødvendighet for å lykkes med det indre marked, mente man.
Nå gikk det ikke helt slik. EDI ble ikke den gjennombruddsteknologien som vi spådde. Grunnen er - sett i ettertid - at EDI er et lukket kommunikasjonssystem, det er ikke interaktivt, det fungerer asynkront som gir lang ventetid mellom spørsmål og svar, det er dyrt og omstendelig å etablere, og det forutsetter forretningsmessige avtaler på høyt nivå i bedriftene for å få full effekt. Men viktigst av alt: Det bare effektiviserer prosessene, det endrer dem ikke.
Nå er det ikke slik at EDI ble en flopp. Tvertom: EDI er i utstrakt bruk i de fleste industribedrifter, og det formidles langt flere forretningstransaksjoner over EDI enn over Internett i dag. Men det ble ikke helt slik vi hadde forestilt oss det. Det store gjennombruddet kom ikke. Og så ble det stort sett begrenset til store bedrifter, og ikke mellomstore bedrifter.
Det er her XML kommer inn.
For fem år siden begynte en gruppe programmere i WWWC (World Wide Web Consortium) å arbeide med XML, et programmeringsspråk som opprinnelig ble utviklet av IBM. XML blir betegnet som 2. generasjons utnyttelse av Internett. Samtidig er ikke XML bundet til Internett, det er et generelt språk for å beskrive informasjon og informasjonsstrukturer. XML "tagger" data, og identifiserer dem som nummer, navn, ordrespesifikasjon, åpen tekst, etc.
Det er ikke bare WWWC som arbeider for å lage standarder for XML. Det er også sterke kommersielle interesser som driver frem utviklingen. Viktigst er Commerce One, Ariba, i2, Requisite og Microsoft, altså alle de tunge systemintegratorene og applikasjonsleverandører.
Gartner Group har spådd at 80 prosent av all WWW-teknologi vil bruke XML til datautveksling innen utgangen av dette året. Steve Ballmer i Microsoft hevder at XML vil bli Internetts felles språk og vil kunne anvendes på alle Internett-"appliances", dvs. PC, mobil-telefon, digitalt TV, Palm etc. (se også de relaterte artiklene helt nederst på denne siden, red.anm.).
Og effektene vil være store: Feilregistreringer i handelstransaksjoner vil falle dramatisk (Cisco regner med at feilprosenten er redusert fra 25 til 2 prosent pga. XML). Enda viktigere er det at XML vil skape en "sømløs" integrasjon av de aller fleste forretningsprosesser i et B2B-marked, så som markedskommunikasjon, forhandlings- og avtaleinngåelse, samarbeid for design og produktutvikling, og ikke minst for forsyningsledelse - se figuren nedenfor:
Dette vil ha stor effekt for de store internasjonale industribransjene som bilbransjen (med Covisin,) og IT- og elektronikk-bransjen. Men det vil også ha avgjørende betydning for utviklingen av store norske industriselskaper innen olje- og gassektoren, Hydro, Statoil og Kværner/Maritim, Kongsberg Subsea, etc.
Det er ikke bare industriselskaper som vil ha glede av XML-utviklingen. Flere andre bransjer vil også anvende XML. Et eksempel på dette er Open Financial Exchange som er et XML-basert system for elektronisk utveksling av finansiell informasjon mellom finansinstitusjoner, næringsliv og forbrukere.
XML er en gjennombruddsteknologi som vil utnytte Internett mye bedre enn i dag, og som vil endre forretningsprosessene, og ikke bare effektivisere dem. På grunn av Internetts åpne karakter, vil effekten komme raskere og bli større enn hva vi spådde om EDI.
Og denne gangen tror vi på det.
* * *
(XMLs betydning for utviklingen av B2B-markedsplasser, og norske og utenlandske bedrifters planer og erfaringer med dette, er ett av de temaene som blir beskrevet i boken "B2B - teori og praksis"(red. Arild Haraldsen) som kommer på Cappelen Akademiske Forlag i begynnelsen av oktober, med bidrag fra Anders Hellebust, Petter Gottschalk, Anne Foss Abrahamsen, Jo Vegheim, Leif H. Methlie, Are Helge Traasdahl og Håkon Styri, red.anm.)
