Elon Musk mener de som ikke tror at kunstig intelligens (AI) på sikt kommer til å bli smartere enn mennesker, er mye dummere enn de tror.
– Menneskene jeg ser som tar mest feil om AI er ofte de som er veldig smarte. Jeg tror det skyldes at de ikke klarer se for seg at et datamaskin kan bli smartere enn dem, sier Musk i et intervju med Business Insider.
Farligere enn atomvåpen
Elon Musks satellittbaserte internett har fått sine første «kunder»
Musk har hatt stor interesse for kunstig intelligens de siste ti årene av karrieren.
Tesla–gründeren mener vi bør være mer bekymret for hvordan AI utvikler seg enn vi er. 49–åringen spår at kunstig intelligens vil utgjøre en mye større trussel for menneskeheten enn atomvåpen, og synes teknologien må reguleres strengt.
– Ingen ville tillatt noen å bygge atomvåpen bare fordi de har lyst. Det hadde vært sinnssykt. Hør mine ord. AI er mye farligere enn atomvåpen, sa Musk i 2018.
Når Musk refererer til AI, snakker han om generell kunstig intelligens (AGI). AGI kjennetegnes av at vi ikke klarer å skille om oppgaven er utført av et menneske eller en maskin.
AGI
Akkurat nå virker det helt urealistisk, men på veldig lang sikt vil vi kanskje komme dit. I en artikkel i Journal of Artificial Intelligence Research fra 2016, ble 352 forskere på AI intervjuet om når de tror AGI kan utføre et sett med oppgaver bedre enn mennesker.
Forskerne tror det er cirka 50 prosent sjanse for at kunstig intelligens vil automatisere alt menneskelig arbeid innen 120 år.
– AGI er en mulighet, på samme måte som det er mulig at romvesener plutselig dukker opp. Vi vet simpelthen ikke hvilke og hvor store fremskritt som trengs for å ta steget fra dagens smale intelligente systemer, til en maskinell intelligens som kan forstå og lære på menneskelig nivå.
– Vi aner ikke om det vil skje de neste ti årene, de neste tusen årene, eller om det er noe vi aldri kommer til å oppleve, skrev Inga Strümke og Morten Goodwin i en kronikk om filmen iHuman i Digi.no i mars.
Starlink snart klart
Musk har mange jern i ilden om dagen, og i høst vil internettprosjektet, Starlink, bli tilgjengeliggjort for allmennheten i en betaversjon.
Per nå går 522 satellitter i bane rundt jorda.
På sikt skal tallet økes til over 12.000 satellitter. Disse skal være i stand til å levere båndbredde på én gigabit per sekund per sluttbruker, når det er skikkelig optimalisert i dekningsområdene.
Starlink–satellittene har en vekt på 260 kilogram stykket, og har et kompakt design.
Fire kraftige «phased array»–antenner skal sørge for god kapasitet for sluttbrukere av nettverket.
Internettsatellittene har innebygd solpanel, egne navigasjonssensorer og fremdriftssystemer som bidrar til presis styring av signalene.
Totalt har SpaceX foretatt sju oppskytninger i 2020. Den forrige var 13. juni.
Planen er at Starlink–prosjektet skal være operativt i løpet av 2020 for USA og Canada, mens resten av verden vil få tilgang i løpet av 2021.
Elon Musk vil stikke ørsmå tråder inn i folks hjerner – nå skal Neuralink-teknologien demonstreres
