Mye å spare med åpne standarder

Hvis byggebransjen går over til åpne standarder innen IT, kan hver tredje krone spares i selve byggeprosessen.

Del

9. mai 2005 - 12:57

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)

Byggebransjen vil spare store kostnader hvis alle aktørene i en byggeprosess bruker åpne standarder og felles informasjonsmodell.

Morten Andreas Meyer vil «modernisere Norge». Det skal han gjøre ved bruk av åpne standarder i offentlig sektor. Men det er ikke bare offentlig sektor som satser på åpne standarder med gode resultater. Byggebransjen i Norge er faktisk i fremste rekke internasjonalt på dette området.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

Undersøkelser har vist at det er store besparelser å hente i byggebransjen ved bruk av åpne standarder. Nærmere hver tredje krone kan spares inn i selve byggeprosessen. Tilsvarende gjelder for byggets drifts- og vedlikeholdskostnader. I byggets verdikjede er det nemlig store mengder informasjon som trengs gang på gang, gjennomsnittlig syv ganger for nybygg, og langt flere dersom en tar med senere ombygninger.

Den standarden som legges til grunn er IFC (Industry Foundation Classes) som byggebransjen og norske programvareleverandører har utviklet i fellesskap. IFC er kort fortalt en forenklet overføring av informasjon i digitalisert form i byggeprosessen. Dette er et språkuavhengig og standardisert klassifiserings- og objektkodingssystem. Standarden gjør det mulig for alle deltagerne i et byggeprosjekt å arbeide på samme tegninger, rapporter, og spesifikasjoner gjennom hele prosessen, i alle dens faser og i hele bygningens levetid, og på tvers av systemer, faggrenser og tekniske applikasjoner.

Denne standarden er nå i ferd med å bli internasjonalt anerkjent og brukt. Den har fremkommet gjennom et BIT-finansiert bransjeprosjekt i regi av Innovasjon Norge. Denne standarden, sammen med meldingsformater a la ebXML og utvekslingsverktøy som Web Services, vil være de viktigste instrumenter for byggebransjens produktivitet og konkurranseevne i tiden fremover.

Nelfo – en bransje som samler tekniske entrepenører i over 1500 bedrifter, med over 30.000 ansatte, og over 32 milliarder i omsetning – arrangerte en meget ambisiøs faglig konferanse med fokus på hva byggebransjens krav til åpne standarder vil bety for dem. Mange stusset på overskriften konferansen hadde fått: «Modernisering av Norge». Hadde de ikke nok med å «modernisere» sin egen bransje?

Men de som var på konferansen fikk klare budskap: Byggemarkedet – Nelfo-bedriftenes største marked – vil stille krav til tilnærmet friksjonsfri informasjonsflyt gjennom bruk av åpne standarder som IFC, gjennom hele verdikjeden frem til ferdig bygg. Det største landbaserte byggeprosjekt i Norge i dag – A-Hus, Universitetssykehuset i Akershus – ville legge dette til grunn. Prosjektdirektør Bjørn Sund var klar på utfordringen – dette måtte alle leverandører til bransjen være med på!

Sund pekte på at dette ville gi fordeler og verdi for alle parter i byggeprosessen, også de tekniske entreprenørene. Fordelene ville både være av økonomisk karakter (lavere kostnader), men også færre feil og høyere kvalitet i leveransen.

Konserndirektør Lars Christensen i Selvaagbygg tallfestet også disse besparelsene i sitt foredrag. Bransjen som sådan ville få 15,8 milliarder kroner i lavere kostnader. Dette ville utgjøre opp i mot 2 prosent av byggets kostnader. Det meste av gevinsten vil naturlig nok ligge hos byggherren, men gevinsten vil spre seg gjennom hele verdikjeden. For leverandører av varer og tjenester er kostnadsgevinsten 2,2 milliarder kroner.

Men gevinstene går langt utover de kroner og ører en sparer. En satsing på åpne standarder for informasjonsutveksling i en byggesakskjede vil gi bransjen økt konkurransekraft i forhold til utenlandsk konkurranse. I dag konkurrerer en på lønnskostnader. Det er ikke veien å gå å redusere lønnskostnadene når en samtidig vet at30 prosent av kostnadene ligger på informasjonsflyten gjennom hele verdikjeden.

Samtidig vil dette også ha et internasjonalt perspektiv. Bransjen vil bli internasjonalt konkurransedyktig. Ikke minst vil dette være en utfordring og mulighet for programvare-leverandørene. Digitale leverandør-prosjekter vil drive denne næringen frem, sa adm. direktør Øyvind Christophersen i Statsbygg. Det norske «Byggsøk»-prosjektet vil bli en viktig premissgiver for innføringen av IFC i Norge, sa Christophersen. «Tar dere utfordringen?» spurte Bjørn Sund.

Og Nelfo tok utfordringen. I et imponerende «showcase» med 7–8 vareleverandører av el- og IT-utstyr til et byggeprosjekt, demonstrerte IT-leverandørene og næringen hva de kunne gjøre med såkalt Modellbasert prosjektsamarbeid.

Dagens situasjon er papirbasert informasjonsutveksling i mange ulike formater, og med manuelle bearbeidingsrutiner som gir opphav til mange feilkilder, og tap av data underveis. Modellbasert prosjektsamarbeid er elektronisk samhandling på standardiserte formater, hvor alle data er samlet i en felles modell, og hvor ingen data går tapt, og enkelt kan gjenbrukes.

Nelfos e-business-prosjekt viste hvordan dette kunne gjøres i praksis. Statssekretær Eirik Lae Solberg i Moderniseringsdepartementet – som holdt innledningsforedraget – ble imponert. Dette «showcaset» skal nå kanskje vises på en stor konferanse i Ottawa i oktober hvor Moderniseringsdepartementet skal vise frem fremstående norske eksempler.

Var det noen som sa at byggebransjen og de tekniske entreprenører ikke kunne «modernisere» Norge?

Formannen i Nelfos Næringspolitisk Utvalg, Inger Anne Rongve, tok også utfordringen og pekte på hvilke problemer dette ville løse for bransjen – bedret produktivitet og lavere kostnader. Men det ga også næringen nye utfordringer – arbeidsfordeling og rolle for tekniske entreprenører måtte fremheves bedre, urimelige kontraktsvilkår ville måtte endres, og så videre. Men ikke minst måtte en se på de tradisjonelle arbeidsmåtene og holdningene på ny, en måtte få til et samarbeid på tvers av faggrenser. Alle faser i et byggeprosjekt er sterkt preget av formalisering og bruk av en språkdrakt som skaper avstand mellom partene. Det må skapes nye, åpne samarbeidsarenaer hvor problemstillinger og løsninger kan diskuteres uten at noen skal vinne eller tape.

Konferansen ble avsluttet med en paneldebatt som jeg ledet. Det var fristende å stille statssekretæren noen kritiske spørsmål:

Her har en bransje gått foran og sagt klart fra at verdikjedesamarbeid basert på åpne standarder er veien å gå for å øke produktiviteten i bransjen, forbedre konkurranseevnen overfor utenlandske firmaer eller importert arbeidskraft, og også gi grunnlag for eksport ikke minst av programvareprodukter.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Da euroen kom til Trondheim

Men før Meyer og statssekretæren kan slå seg på brystet og si at «dette viser at regjeringens politikk virker», er det grunn til å peke på noen årsaker til at dette fungerer så bra i byggebransjen:

Dette er resultatet av et BIT-finansiert program over flere år. Men regjeringen vil jo redusere bevilgningen til BIT-program som Innovasjon Norge administrerer. Hvordan kan det ha seg?
Svar (noe forenklet): «Vi får se i høstens statsbudsjett»
Et vesentlig bidrag til suksessen de senere år er SkatteFunn. Men regjeringen vil jo nå gjøre dokumentasjonen mer krevende noe som vil gå ut over de små og mellomstore bedriftenes mulighet til å benytte seg av denne ordningen. Vil regjeringen gjøre noe med det?
Svar (noe forenklet): «Vi får se i høstens statsbudsjett»
En vesentlig forutsetning for informasjonsutvekslingen tvers gjennom verdikjeden er overføring av massive data gjennom et bredbånd. Og da snakker vi ikke om den krøtterstien som heter ADSL. Men noen aktiv reguleringsplan for å få fortgang i utbyggingen av «bredere» bånd har jo ikke regjeringen?
Svar (noe forenklet): «Marked og etterspørsel bestemmer utviklingstakten. Regjeringen er ikke opptatt av hvilken teknologi som skal benyttes»
Noe av resultatet kommer av jo av forskning og utvikling som bransjen selv har gjort. En av entreprenørene (Siemens) har et forskningsbudsjett som er fire ganger så stort som Regjeringens. Hvilken satsing har Norge på dette området?
Svar (noe forenklet): «Det er nå lagt frem en meget ambisiøs forskningsmelding som tar sikte på at forskning og utvikling skal utgjøre tre prosent av brutto nasjonalprodukt her i landet.»
Det blir etterlyst samhandlingsarenaer og praktisk utforming av teknologi for byggesamarbeid, slik for eksempel ByggSøk er. Hva mer gjør Regjeringen?
Svar (noe forenklet): «Statsbygg har faktisk i oppgave å invitere til slike samhandlingsarenaer og vil ta flere slike initiativ fremover for å skape digitale løsninger i byggesaksbehandlingen.»