Mye raskere mobilsurf til svensker og dansker

Lover tredoblet kapasitet for nedlasting med videreutviklet teknikk.

Del

8. des. 2008 - 14:57

Mobilt bredbånd har blitt en suksess i mange land. I Norge tilbys fortsatt den tregeste utgaven av nedlastingsteknologien HSDPA (High-Speed Downlink Packet Access), også kjent som turbo-3G. Dette begrenser den delte nedlastingskapasiteten til 3,6 megabits per sekund.

HSDPA-spesifikasjonen støtter derimot en samlet nedlastingskapasitet på 14.4 Mbit/s. Men selv dette er for lite for mange operatører, spesielt dersom man har mange samtidige brukere av hver basestasjon.

Sist uke kunngjorde Ericsson at selskapet sammen med den australske mobiloperatøren Telstra har aktivert verdens første nettverk med HSPA Evolution-kapasitet, Telstra Next G.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

I dette tilfellet betyr det en nedlastingskapasitet på 21 Mbit/s. HSPA Evolution-teknologien, som i blant også kalles Evolved HSPA, HSPA+, I-HSPA eller Internet HSP, er spesifisert til å kunne takle 42 Mbit/s nedstrøms og 22 Mbit/s oppstrøms. Dette oppnås ved bruk av flere antenner og mer effektiv modulasjon.

Telstra har ennå ikke åpnet Next G-tjenesten for vanlige kunder. Først skal selskapet gjennomføre testing av tjenesten. Men kommersiell lansering skal skje tidlig i 2009.

Om dette har påvirket mobilselskapet Tre Scandinavia, vites ikke, men i dag ble det kjent at selskapet skal oppgradere til teknologi i dets mobilnett i deler av Sverige og Danmark, slik at kunder på utvalgte steder vil kunne oppleve en nedlastingskapasitet på 21 Mbit/s. Også her skal Ericsson være leverandør.

Tre oppgraderte nettet i flere av de største, svenske byene til 14,4 Mbit/s.

Tjenesten skal lanseres kommersielt i første halvdel av 2009.

For å utnytte hastighetene HSPA Evolution tilbyr, kreves det at brukerne har en terminal som støtter dette.

Ericsson er svært fornøyde med bruken av mobile bredbåndsløsninger, også i Norge.

Stian Solberg i Ericsson.

- Dagens mobile bredbånd er bra nok til at 250.000 bruker det i dag i Norge. Dette med en opplevd hastighet på drøyt 1 megabits per sekund, fortalte Stian Solberg ved Ericssons norske avdeling på Asker, under en pressekonferanse før helgen.

Ericsson er også snart klare for å tilby løsninger basert på det som regnes som fjerde generasjons mobiltelefoni, Long Term Evolution (LTE).

- Ericsson skal kunne tilby LTE i 2009 i markeder hvor det er et behov, fortalte Solberg.

LTE skal tilby en nedlastingskapasitet på over 100 megabits per sekund og en opplastingskapasitet på opptil 50 megabits per sekund. Samtidig gir dette mobiloperatørene store utfordringer i stamnettene. I dag er mange basestasjoner bare forbundet med omverdenen med et lite antall 2 Mbit/s radiolinjeforbindelser. Dette er tilstrekkelig for dagens «turbo-3G», men ikke i nærheten av å kunne forsyne brukere av LTE eller de raskere HSPA-løsningene.

Ericsson i Norge har derfor utviklet løsninger som skal ta seg av disse utfordringene, både gjennom radiobaserte løsninger og utstyr for faste nettverk.

Dette vil føre til betydelig investeringskostnader for mobiloperatørene. Men ifølge Solberg skal LTE også gjøre driften av mobiltjenestene enklere på grunn av flat arkitektur og stor grad av selvkonfigurasjon og -optimalisering.

- Man oppnår billigere drift med ensartet teknologi. Men samtidig må man innføre en del ting fra det gamle linjesvitjede nettet over til det pakkesvitsjede for å sikre kvaliteten, fortalte Erik Nanseth, sjef for Ericssons Optical Edge Segment.

- LTE er radiomessig et nytt løp, men produktmessig som en videreutvikling. Det vil oppleves som en videreutvikling for brukeren også, sa Solberg.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Internasjonalt samarbeid skal styrke ansvarlig KI

- HSPA har gjort mobilt bredbånd til en kommersiell suksess i mange land. Veien til LTE går gjennom en stegvis bærekraftig utvikling.

Solberg forventer at både nyere utgave av HSPA og etter hvert også LTE først vil bli tilgjengelig for brukerne gjennom terminaler som kobles direkte til PC-ene, for eksempel som en USB-enhet. Først senere ventes teknologiene bli støttet av mobiltelefoner.

Les også: