Kina er verdens største leverandør av en gruppe grunnstoffer som kalles for sjeldne jordarter. Landet står for godt over 90 prosent av produksjonen. Det dreier seg om i alt 17 ulike grunnstoffer, som har atomnummer 21, 39 og 57 til 71, og tilsvarende plassering i periodesystemet. Mange av disse grunnstoffene har vesentlig betydning i blant annet IT- og kommunikasjonsutstyr.
Dette demonstreres blant annet i denne videoen.
I september 2009 kunngjorde Kina planer om å begrense eller til og med redusere eksporten av disse grunnstoffene, angivelig for å beskytte miljøet og å spare på de begrensede ressursene. Men enkelte mener at landet først og fremst gjør dette for å fordeler til kinesiske selskaper.
Uansett har restriksjonene ført til voldsom økning i prisene på mange av disse grunnstoffene. Ifølge Mineralprices.com har for eksempel prisen på metallet dysprosium steget med over 240 prosent det siste året.
Selv om det ofte ikke er store mengdene av disse grunnstoffene som brukes IT-komponenter, er prisstigningen i visse tilfeller så høy at det også merkes i prisene på sluttproduktene.
Digitimes siterer kilder ved flere harddiskprodusenter som forteller at den gjennomsnittlige utsalgsprisen i forhandlerkanalen vil øke med fem til ti prosent i tredje kvartal i år, nettopp på grunn av svært mye høyere priser på de sjeldne jordartene.
Ifølge United States Geological Survey, en statlig vitenskapsorganisasjon i USA, er uttrykket «sjeldne jordarter» egentlig ganske misvisende. Selv de to minst vanlige av disse grunnstoffene, thuleum og lutetium, er nesten 200 ganger vanligere enn gull. Problemet er at forekomstene i liten grad er konsentrert. Høyere pris kan likevel gjøre det lønnsomt å utvinne slike grunnstoffer på flere steder, noe som også vil redusere avhengigheten av Kina.
Det planlegges etablering av mer gruvedrift etter sjeldne jordarter blant annet i Australia, USA (California og Idaho), Malawi og på Grønland.
