Selv sammenlignet med de fleste andre dotcom-selskaper var det ikke vanskelig å karakterisere satsingen til svenske Bredbandsbolaget som svært frisk. Selskapet gravde ned nye kabler og tilbød sluttbrukere Internett-linjer på lynraske 10 Mbit til noen hundrelapper i måneden.
Det holdt da også på å gå galt, og her i Norge har Bredbåndsfabrikken stoppet all utvikling. Men i sitt hjemland har selskapet kommet tilbake på offensiven i god, gammel og frisk stil.
-
Relaterte artikler:
- Januar 2002: Bredbåndsfabrikken stopper utbyggingen i Norge()


Selskapet sitter på et svært kraftig stamnett som man nå velger å utnytte. I stedet for å tilby ADSL til 1 eller 2 Mbit i sekundet, lanserer Bredbandsbolaget VDSL, arvtageren til ADSL. Som ADSL bruker VDSL telenettet og et spesialmodem som kommuniserer med utstyr i de lokale telesentralene.
For det norske kunder typisk betaler for en 1 MBit ADSL-linje, 399 kroner i måneden, skal huseier i de store svenske byene, rundt 400.000 husstander, få en 10 MBit-linje.