I en fersk rapport kommer Norge ut som det tredje beste landet i verden når det kommer til kapasitet på bredbånd.
Dette opplyser Akamai Technologies, et selskap som bistår distribusjonen av opptil 30 prosent av alt webinnholdet på nettet, i en fersk utgave av selskapets State of the Internet Report.
Forbi Sverige
Det vil si at Norge har klatret forbi Sverige, som nå har falt tilbake fra en andreplass for samme periode i fjor.
– Det er jo fint og flott, men hva er det egentlig Akamai måler? De måler kapasiteten inn mot sine systemer, og gir derfor ikke et godt nok bilde av den reelle situasjonen, sier Torgeir Waterhouse.
Han er direktør for internett og nye medier hos IKT-Norge og mener at selv om Norge kommer godt ut i Akamais målinger, har vi fortsatt mye å strekke oss etter.
– At vi kommer godt ut i denne målingen endrer ingen ting på de gjenstående utbyggingsbehovene. Når det er sagt, er det veldig fint at vi gjør det godt. Dette handler jo om konkurranse med andre land: Jo høyere vi scorer, jo bedre er det med tanke på at store, internasjonale aktører ser på oss som mer aktuelle.
Svenskene med hårete mål
Søndag la den svenske regjeringen fram sin nye bredbåndstrategi. Der hever de målet for 100 megabit per sekund fra 90 prosent dekning i 2020 til 95 prosent dekning.
Da vil Norge igjen havne bakpå om svenskene klarer å gjennomføre. Vår målsetning er å ha 100 megabit per sekund for 90 prosent av landets befolkning innen utgangen av 2020.
– Hele Sverige skal være oppkoblet innen 2025. De siste 1 000 menneskene bor slik til at de ofte heller ikke har tilgang til 4G mobilt bredbånd. Målet for mobile tjenester er at hele Sverige skal ha tilgang innen 2023, sier den svenske statsministeren Stefan Löfgren ifølge CW.
Brukt statlige midler
Den strategien regjeringen presenterte søndag setter hastighetsmålsetningen så høy at det innebærer at svenskene kommer til å satse på videre utbygging av fibergrøfter.
(artikkelen fortsetter under)
– Nå er vi endelig foran Sverige, som har vært et land til etterfølgelse når det kommer til bredbånd. Hva tenker du om det?
– Det er en vanlig misoppfattelse. Sverige har brukt store statlige midler for å bygge ut fiber der det har vært bygd ut tidligere. De har ikke vært flinke på å bygge ut der det ikke er høy befolkningstetthet. I Norge har vi en mye høyere penetrasjon enn i Sverige, konstaterer Waterhouse.
Ikke en hvilepute
Direktøren for internett og nye medier mener Norge må passe på at Akamais målinger ikke blir en hvilepute.
– Vi er langt unna en skikkelig utbygging. Det er fortsatt store utfordringer når det kommer til tilgang og kapasitet.
Økt behov for båndbredde
Waterhouse mener at bredbåndsutbyggingen er en konstant prosess som er langt i fra ferdig selv om Norge når målsetningen om et utbygd nett.
– For det første øker båndbreddebehovet hele tiden. I områdene hvor teknologien har vært god nok kan man fort se at behovet for kapasitet øker så kraftig, at man må bytte ut utstyr i nettet. Det kan også dreie seg om fysisk utbygging, sier Waterhouse og fortsetter:
– Det er også viktig at man får opp flere frekvenser til mobil. 700-mhz-bånd er et slikt eksempel. Det er viktig for å få opp nettopp kapasiteten. Du og jeg forventer tilgang til nett der vi er, når vi trenger det. Vi synes ikke det er greit med forurensing i byen, selv om det er frisk luft på fjellet, sammenfatter han.
