Tirsdag 21. juni vedtok Stortinget endringer i straffeprosessloven. De nye endringene gjør det mulig for politiet å åpne en låst telefon, nettbrett eller PC for ransakelse ved bruk av fysisk makt.
Det betyr at politiet kan tvinge en mistenkt til å legge fingeren på biometriavleseren på den låste enheten for å tilgjengeliggjøre dataene.
Loven trer i kraft allerede 1. juli 2017.
– I straffesaker kan ofte innholdet på mobiltelefoner og nettbrett utgjøre avgjørende bevis. Disse låses oftere og oftere med biometri. Derfor er det viktig at politiet sikres tilgang til datasystem som åpnes ved biometrisk autentisering, om nødvendig ved bruk av tvang, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP).
Datatilsynet er skeptiske
Konkret sier den nye lovteksten at politiet har adgang til å pålegge enhver som har befatning med et datasystem som er gjenstand for ransaking eller beslag, å åpne datasystemet ved fingeravtrykk, irisgjenkjenning eller andre metoder.
Datatilsynet med direktør Bjørn-Erik Thon i spissen stiller seg skeptiske til lovendringen.
– Jeg synes ikke dette er veldig inngripende. Politiet må kunne ha adgang til å åpne en telefon dersom det er avgjørende for å oppklare en forbrytelse, men det er en interesseavveining som ligger der, sier direktør Thon i Datatilsynet til digi.no og fortsetter:
Komplisert problemstilling
– Å presse en finger ned mot en skanner er ikke så ille, men å tvingene folk til å åpne øynene for å låse opp en enhet føles inngripende, argumenterer Thon. På et eller annet tidspunkt må det bestemmes hvor mye tvang politiet har adgang til å bruke, sier han.
Thon mener videre at det må være domstolene som skal treffe beslutningen om opplysning.
– Problemstillingen er veldig variert. Bruken av tvang er ikke utredet godt nok, sier Thon til digi.no.
Politiet fikk ikke sikre bevis
Høyesterett slo i fjor fast via to dommer at det ikke var hjemmel i det tidligere lovverket til å tvinge seg inn på en mobiltelefon eller PC.
Da ville blant annet Stavanger-politiet inn på en mistenkt voldsmanns telefon ved å få ham til å legge fingeren på biometriskanneren.
Den mistenkte nektet, men tapte både i tingretten og lagmannsretten.
Men da ransakelsen ble prøvd i Høyesterett sa det stopp for Stavanger-politiet.
Advokat: – Prinsipielt viktig å forankre i loven
Advokat Inger Marie Sunde representerte mannen som fikk medhold i Høyesterett.
Hun har også vært medlem av utvalget som har utredet ny straffeprosesslov. Hun var i desember klar på at hun mente at en endring av det tidligere lovverket måtte på plass.
– I dag kan man gjøre inngripende kroppslige undersøkelser av en mistenkt. Derfor er det ikke ulogisk at man skal kunne tvinge noen til å bruke en kroppsdel, altså en finger, til å finne bevis. Det prinsipielt viktige er at denne adgangen må forankres i loven, i likhet med andre konkrete tvangsgrep som politiet kan foreta seg, sa Sunde til VG den gang.
