Samtlige av verdens 500 superdatamaskiner kjører på Linux. Vi skal ikke mer enn 20 år tilbake i tid før den første Linux-maskinen dukket opp på topp 500-listen.
– Linux har de siste årene vær en drivkraft bak de store teknologiske gjennombruddene til superdatamaskinene, skriver The Linux Fundation på egne hjemmesider.
Første gang i 1998
Før Linux dukket opp på listen for første gang i 1998 var det Unix som var superdatamaskinenes foretrukne valg, men siden 2003 har det bare gått en vei, og det har vært mot total Linux-dominans.
De siste to Unix-systemene som stod på lista var kinesiske og datt ut av topp 500-lista nå i november. Begge systemene kjører Advanced Interactive eXecutive-plattformen (AIX) og er bygd av IBM.
– Linux dominerer nå totalt superdatamaskinverdenen, og det kommer operativsystemet til å gjøre i årene fremover også – med mindre vi rask kommer oss over på kvantedatamaskiner, skriver skribent Steven Vaughan-Nichols for Zdnet.
Veien mot toppen
Veien mot toppen for Linux kan forklares på to måter.
For det første brukes de fleste superdatamaskinene i forskningsprosjekter verden over. De er bygd for å gjøre spesifikke oppgaver, og hver maskin og deres brukere har helt spesielle behov. For å spare kostnader er det helt uhørt å utvikle et og et operativsystem for å tilfredsstille alle disse ulike behovene.
Med Linux kan forskerne enkelt modifisere og optimalisere kildekoden så den passer deres spesfikke behov.
Flate lisenskostnader
For det andre er lisenskostnadene på et Linux-system flate. Det betyr at lisenskostnadene er de samme om du har et system med 50 eller to millioner noder.
Dermed får de ulike superdatamaskin-prosjektene tilgang til de samme ressursene selv om de er av vidt forskjellig størrelse og har ulike behov.
Også hos de store kommersielle aktørene øker Linux-bruken betraktelig.
Microsoft elsker Linux
Nettskykundene til Microsoft velger stadig oftere å kjøre Linux-baserte operativsystemer i virtuelle maskiner i Azure, Microsofts offentlige nettsky. Fortsetter veksten i samme tempo, vil andelen passere 50 prosent innen to år skrev digi.no nylig.
Andelen er nå 40 prosent. Dette opplyses i en melding på den britiske Microsoft Developer-kontoen på Twitter, noe ZDNet oppdaget.
I oktober 2014 kunngjorde Microsoft-sjef Satya Nadella at Linux-andelen i Azure var på 20 prosent. Det var i denne forbindelse at han første gang kunngjorde at Microsoft elsker Linux.
Fokus på åpenhet
Det skal toppsjef for sky- og bedriftsmarkedet Scott Guthrie i Microsoft ha noe av æren for.
– Fokuset mitt har hele tiden vært å drive frem åpenhet, og sørge for at Microsoft blir mer innstilt på tilby programvare som baserer seg på fri kildekode, fortalte Microsoft-toppen i et intervju med digi.no i sommer.
Dermed har Linux-prosjektet på kort tid blitt et av de mest vellykkede teknologiske samarbeidene i vår levetid, skriver den britiske teknologiavisen The Register.
13 500 utviklere jobber på prosjektet
Siden 2005 har rundt 13 500 forskjellige utviklere bidratt til prosjektet som baserer seg på åpen kildekode.
– Vi har gjort dette i 25 år. Et av de vanligste problemer vi har er at utviklerne våre tråkker hverandre på tærne. Dermed har en stor del av jobben vært organiseringen og flyten i koden, slik at uoverensstemmelsene vedrørende prosjektet forsvinner helt, sier Torvalds til The Register.
Når det kommer til verdens kraftigste superdatamaskiner er som tidligere de to kinesiske systemene Sunway TaihuLight og Tianhe-2 (Milkyway-2) – med en ytelse på henholdsvis 93,0 og 33,9 petaflops – de desidert kraftigste maskinene vi har per i dag.
Norge nede på 202. plass
En petaflops betyr én million milliarder (1 billiard) flyttallsoperasjoner per sekund.
På tredjeplass finner vi sveitsiske Piz Daint hos Swiss National Supercomputing Centre, med en ytelse på 19,59 petaflops. Denne maskinen er den kraftigste superdatamaskinen i Europa. Den er basert på Cray XC50 og ble oppgradert i fjor med Nvidia Tesla P100 GPU-er.
For et halvt år siden gikk Norges nyeste superdatamaskin, Fram, inn på listen på en 153. plass.
Nå har Fram falt ned til en 202. plass på listen. Ytelsen til maskinen er oppgitt til 953,6 teraflops (0,95 petaflops). Fram står ved Universitetet i Tromsø og er av typen Lenovo Nextscale nx360, med 32 256 kjerner og 1006 noder.
