Altibox har begynt å forbedre kvaliteten på de lineære signalene de sender ut til kundene. I første omgang er det TV 2, TV 2 Nyhetskanalen og TV 2 Sport Premium samt NRK1, 2 og 3 som får et hopp opp i kvalitet. I stedet for å sende ut kanalene i 720p/50-format, økes de nå til 1080p/50-format. Det er omtrent dobbelt så mange piksler som før. I tillegg øker signalene fra 8- til 10-bits fargeoppløsning. Det betyr at hver primærfarge øker fra 256 til 1024 farger. Resultatet er at man ikke lenger får fargetrinn på for eksempel himmelen når den går fra én blåtone til en litt lysere eller mørkere variant.
– Vi har startet dette initiativet i samarbeid med TV 2 og NRK, men ser at fruktene av dette arbeidet kan overføres til andre populære kanaler der vi har godt signal inn til Altibox, sier Thor Eivind C. Brantzeg, som er teamleder for systemarkitektur på IPTV i Altibox.
Mesaninformat
Grunnen til at Altibox kan gjøre kvalitetsøkningen, er at de fått tilgang til en forbedring som kalles mesaninformat. Altså en slags formatenes mellometasje som distributørene kan bruke til å konvertere til de signalene de trenger i sitt nett. Det er ikke unikt for Altibox å kunne motta det nye mesaninformatet, men de er i den heldige stillingen at de ikke har så mange eldre dekodere å ta hensyn til ute i nettet. Etter nyttår har de skiftet ut alle de gamle. Da er det bare boksen fra Huawei og den nye fra Technicolor, som kjører Android TV, som er igjen. Ingen av dem har noe problem med den høyere oppløsningen i piksler og farger.
Mange gamle kameraer
De TV-kameraene mange kringkastere bruker, er gamle, men har svært god kvalitet. De fleste produserer et såkalt 1080i/50-format. i-en står for interlaced og var i sin tid måten man reduserte båndbreddekravet til TV-er basert på katodestrålerør på. Man viste annenhver linje og vekslet til neste linjesett i neste bilde.
Denne «kompresjonsteknologien» holdt seg i live selv om TV-ene ble digitale. Selv om alle var enige om at p for progressive signaler var bedre. Her består hvert av de 50 bildene i sekundet av alle de 720 eller 1080 linjene. I et 1080i-signal er det i realiteten bare 540 linjer i hvert bilde – eller halvbilde, om man vil.
Signaltilpasning
– Før kringkasterne bytter ut de gamle studiokameraene og resten av produksjonslinja til 1080p50 eller bedre, må de foreløpig oppkonvertere 1080i-signalene til 1080p for å levere et fungerende mesaninformat. Det er ikke så vanskelig i dag, men krever en god «deinterlacer», det vil si en prosess som lager progressive signaler av interlacede, det vil si linjeflettede. Disse ypperlige signalene er et godt utgangspunkt for våre encodere, slik at disse får en lettere jobb. Sluttresultatet blir da svært bra, sier Brantzeg.
Når kringkasterne en gang greier å produsere et mesaninformat som er basert på en 4Kp50 produksjonslinje, vil kunden oppleve enda et vesentlig kvalitetshopp. Det er lettere å bevare kvalitet når man starter fra et overskudd enn et underskudd.
OL i 4K
I samarbeid med Discovery har Altibox under OL i Beijing 2022 fått tilgang til 4Kp50 messaninformat på den nye 4K popup-kanalen deres. Dette er første gang Altibox distribuerer en full 4K-kanal – med 50 bilder i sekundet, med 10bits fargedybde og med det som kalles Hybrid Log Gamma High Dynamic Range. Altså en type HDR.
For å sette dette i perspektiv, så mottar Altibox altså et 80 Mbit/s-signal og komprimerer dette ned til 24 Mbit/s ved hjelp av det som finnes av tilgjengelig teknologi. Det gir en krystallklar OL-opplevelse for kundene. Om de har en god 4K-TV, da.
Hybrid Log Gamma, eller HLG, kan du lese mer om her og her.
Krever ikke så mye mer bitrate
De nye, mer høyoppløste TV-kanalene bruker ikke så mye mer båndbredde enn i dag. Det kan høres litt rart ut siden det er dobbelt så mange piksler i et 1080p-format. Og enda 25 prosent til for å øke fargedybden fra 8 til 10 bit. Men her kommer fargespekteret til hjelp. Mpeg-algoritmene er mer effektive i 10 bits fargedybde enn på 8 bits fargedybde. Faktisk så mye mer effektive at kan man spare 20 prosent, eller mer, i stedet for å bruke 25 prosent ekstra når man øker fargedybden.
I tillegg til bruk av nyere kodeker og «dypere» farger henter man nesten enda mer kvalitet sammenlignet med gjennomsnitts båndbredde ved bruk av konstant kvalitetskoding. Dette er en metode der man bruker bits der de synes og tar dem bort der de er overflødige.
Videokompresjon
Videokompresjon er også et felt som utvikler seg mye for tiden. Det foregår en slags teknologideling mellom de mer tradisjonelle kringkastingskodekene, h264 og snart h266, og de mer frie kodekene som VP9, AV1 etc. Her er det Hollywood på den ene siden, med krav om lisenspenger for å bruke deres teknologi, mot de store IT-selskapene med Apple, Google, Netflix og andre i spissen for sin egne, lisensfrie kodeker – som AV1 for video og Opus på lydsiden. De på sin side ønsker å barbere bort kostnader til nettleie og fjerne lisenskostnader og heller bruke midlene på kvalitets- og kapasitetsøkningen.
AV1-kodekene er en svært avansert måte å komprimere video på og er i snitt rundt 30 prosent bedre enn HEVC.
Det som er den store debatten, er om flere piksler på skjermen gir en faktisk opplevd bedre kvalitet. Mange TV-produsenter ønsker å få oss over på nye 8K-TV'er.
De fleste mennesker er mer sensitive for kontrastforskjeller enn farger, bevegelse enn oppløsning etc. Men det er i bunn og grunn du som kunde som til slutt må ta et valg om hvilken kvalitet som er god nok for deg.
