Norske helsedata skal nå lettere gjøres tilgjengelig for forskere og andre. Derfor tildeler regjeringen 150 millioner kroner til en nasjonal analyseplatform for helsedata.
Norske myndigheter har over lang tid bygd opp verdifulle databaser som nå kan komme den medisinske utviklingen til gode.
– Norge er i en unik posisjon i verden med det kunnskapsgrunnlaget vi har samlet gjennom helseregistrene og andre kilder til helsedata. Den posisjonen må vi jobbe godt for å beholde fremover, sier helseminister Bent Høie.
Tungvint og krevende
Helsedata er et viktig verktøy for både legemiddelutviklingen og for helse- og velferdsteknologifeltet.
I dag er det å få tilgang til helsedataene våre både tungvint og krevende for forskere.
Spesielt er det strevsomt å skaffe seg tilgang om man jobber med prosjekter der man er avhengig av flere forskjellige kilder samtidig.
I slike tilfeller må den aktuelle forskeren i dag søke om tilgang til hvert enkelt register.
– Norske forskere skal slippe å vente så lenge på tilgang til data som de gjør i dag. Det er ineffektivt. Vi ønsker at de skal bruke tiden sin på forskning og ikke på venting, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
Bedre for stipendiatene
– Særlig håper jeg at dette vil gjøre situasjonen bedre for doktorgradsstipendiatene, som bare har tre år på seg til å fullføre avhandlingen. Jeg vet at for en del av dem er ventetiden en kilde til betydelig stress og uro.
Analyseplatformen som skal utvikles skal forenkle og effektivisere tilgang til helsedataene våre, og derfor gjøre dem enkelt tilgjengelig for analyse.
Regjeringen opplyser at de er opptatt av å finne en god balanse mellom personvernhensynet og forskernes behov for gode helsedata.
Prosjektet går over tre år
Det er Direktoratet for e-helse som har fått oppdraget med å utvikle analyseplatformen.
Det er satt av 50 millioner kroner årlig til prosjektet. Prosjektet starter opp iløpet av 2018, og ferdigstiles iløpet av 2020, opplyser regjeringen.
Det stilles strenge krav til plattformen når det gjelder IKT-sikkerhet, personvern og tryggere organisatoriske løsninger.
Hva dette betyr i praksis er uvisst.
Konseptvalget for plattformen er nemlig fremdeles under utredning.
