Som ventet, legger regjeringen opp til en tung satsing på intelligente transportsystemer (ITS) i den nye perioden for Nasjonal Transportplan.
Her legges rammene for utviklingen av vei, jernbane, luftfart, skipsfart og kollektivtransport de neste årene.
Konkret bestiller samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) forslag til hvordan eksisterende teknologi kan brukes i pilotforsøk.
Les også: Intelligente transportsystemer høyt på ønskelisten
– Gjennombrudd
Selv betegner statsråden satsingen for "et gjennombrudd for IKT i transportsektoren".
– Det er grunn til å tro at neste NTP-periode kommer til å stå for det store gjennombruddet for bruk av ITS. Det kan handle om alt fra selvkjørende biler til bedre informasjon til kollektivreisende. Vi ber om at det lages konkrete forslag til utbygging av ITS-tjenester for både person- og godstransport som bidrar til å nå transportpolitiske mål, uttaler Solvik-Olsen på regjeringen.no.
Hensikten er å finne løsninger for hvordan ITS kan bidra til miljøriktig transport i byområdene, attraktiv kollektivtransport, tjenester for varedistribusjon, bedre utnyttelse av kapasitet i transportsystemet samt bedre trafikksikkerhet.
Les mer: – Bilene kjører selv om 10 år
Trafikkstyring
Samferdselsdepartementet mener at løsninger for trafikkstyring for vei- og kollektivsektoren i urbane områder kan gi mer effektiv bruk av eksisterende kapasitet i infrastrukturen, bedre trafikkflyt, mindre lokal luftforurensning og mindre utslipp.
I tillegg kan det være effekter på trafikksikkerhet å hente med såkalt kooperativ ITS. Det vil si elektronisk kommunikasjon mellom kjøretøy på veien, og mellom kjøretøy og infrastrukturen langs veien.
Det kommer frem i retningslinjene for NTP-arbeidet, som departementet har utarbeidet for Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor. Disse gir føringer for hva etatene skal legge vekt på i sin planlegging.
Konkrete tiltak
Og de skal gjøre mer enn å planlegge.
Solvik-Olsen ber om konkrete forslag til utbygging av ITS-tjenester for person- og godstransport, basert på kjent teknologi som allerede er i bruk eller kan tas i bruk om kort tid.
I tillegg skal etatene dykke inn i mulighetene som ligger i teknologi som ennå er i utviklingsfasen.
Det omfatter kooperativ ITS, big data, navigasjonssystemer, automatisering og fjernstyring, digitaliserte systemer og økt bruk av sensorer.
– Finnes det løsninger, systemer og applikasjoner som er modne nok til at det kan settes i gang pilotprosjekter, spør departementet.
Men for all del: Kom også med ideer til pilotprosjekt basert på kjent teknologi som så langt ikke har vært i bruk i transportsektoren i Norge.
Les også: - Mangelfulle IT-planer for transport
Usikre effekter
Neste NTP-periode strekker seg et godt stykke frem i tid. Opprinnelig går den i 10 år fra 2018 til 2027. Solvik-Olsen prøver seg på mer langsiktighet og foreslår å utvide perioden med to år til 2029.
Ifølge anslag fra EU, kan effektene av ITS bli tydelige:
- reduserte køproblemer med 5 - 15 prosent
- nedgang i dødsulykker med 5 - 15 prosent
- reduserte utslipp av CO med 10 - 20 prosent
Solvik-Olsen & co. tør imidlertid ikke å slå fast at dette vil slå til for Norges del i løpet av disse årene.
– Effektene vil variere med blant annet veinett, tjenestenes omfang og graden av samvirke mellom tjenestene, mener han.
Les også: Intelligent trafikk lovfestes
