OSLO (digi.no): Det er ikke så rart hvis du er en av dem som ikke gjør det – for vilkårene er lange, vanskelige og på et juridisk komplisert språk. Men de kan være svært viktig å kjenne til.
Onsdag holdt Forbrukertilsynet frokostmøte der de presenterte sin nye veileder om digitale vilkår.
Næringsdrivende som inngår digitale avtaler med forbrukeren er pliktige til å sørge for at avtalevilkårene inneholder visse lovbestemte opplysninger og ikke er urimelige for forbrukeren. Den nye veilederen fra Forbrukertilsynet skal bidra til å gjøre utformingen av avtalevilkår litt enklere.
I fjor testet Forbrukerrådet avtalevilkårene til 33 apper, og fant ut at det samlet ville ta 32 timer å komme i gjennom dem. Problemet er altså ikke at forbrukeren ikke blir informert, men at det for de fleste ikke vil være mulig å lese igjennom avtalevilkårene i sin helhet. Vi vet dermed i mange tilfeller ikke eksakt hva vi godtar når vi sier ja til brukervilkårene.
Årsaken til at akkurat 33 apper ble valgt, er at hver norsk forbruker har i gjennomsnitt 33 apper på sin telefon, opplyser Forbrukerrådet.
Skal vite hva vi sier ja til
Nå ønsker regjeringen at det skal bli lettere for deg og meg som forbrukere å forstå hva det er vi takker ja til når vi aksepterer digitale avtalevilkår, og ikke minst bidra til å bevisstgjøre forbrukerne når det gjelder personvernrettigheter, og øvrige forbrukerrettigheter.
– Forbrukernes digitale rettigheter er høyt på regjeringens agenda, forsikrer Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland. Hun har også ansvar for regjeringens forbrukerpolitikk.
Hofstad Helleland holdt åpningsinnledningen på Forbrukertilsynets frokostmøte. Og barne- og likestillingsministeren gjør det klart at vi trenger digitale avtalevilkår i dagens samfunn.
– Utfordringen er hvordan det skal tilrettelegges for at de næringsdrivende kan lage rimelige og balanserte vilkår, sier hun.
Linda Hofstad Helleland vil ha på plass et regelverk på dette området som kan stå seg over tid og varsler at departementet jobber med en Stortingsmelding om Forbrukerpolitikk der spørsmålet om digitale avtalevilkår vil bli behandlet. Det er departementet som har bedt Forbrukertilsynet prioritere arbeidet med å få på plass en slik veileder for digitale avtalevilkår.
Linda Hofstad Helleland utelukker imidlertid ikke å ta i bruk sterkere virkemidler, hvis ikke avtalevilkårene blir bedre, og enklere for forbrukeren å forstå.
– Spørsmålet er om vi nå er i mål med denne veiledningen for næringslivet om avtalevilkår, eller om det må sterkere lut til i form av finansielle sanksjoner, sier Hofstad Helleland.
Må være balansert
Forbrukertilsynet minner om at norske digitale avtalevilkår kan måtte endres når de fremstår som urimelige for forbrukeren. De sentrale kravene som må være oppfylt er følgende:
- Er vilkårene i tråd med forbrukerlovgivningen?
- Er reglene klare og tydelige?
- Er vilkårene balanserte?
Forbrukertilsynet har mulighet både til å føre tilsyn med avtalevilkårene til næringslivsaktører, og i siste instans ilegge sanksjoner, hvis det er nødvendig.
Noe av utfordringen er at de digitale appene og digitale plattformene vi omgir oss med ofte er utenlandske og forholder seg derfor til et utenlandsk regelverk. Da kan Forbrukertilsynet i noen tilfeller ta initiativ til å samarbeide med utenlandske forbrukertilsyn eller ta kontakt med utenlandske næringsaktører for å forsøke å forbedre avtalevikårene. Dette er et mer langsiktig arbeid.
– Det å se på digitale avtalevilkår har vært et prioritert prosjekt for oss, forteller Elisabeth Lier Haugseth, direktør for Forbrukertilsynet til Digi.no. Hun mener at de fleste norske næringslivsaktører er glade for å få råd om dette.
– Men vi ser at en del aktører ikke er helt sikre på hvordan gode avtalevilkår skal utformes og klipper og limer litt fra andre vilkår, og etterhvert fører det til at avtalevilkårene og teksten blir dårligere og dårligere, sier Lier Haugseth. Hun mener at noe av årsaken til at det er blitt sånn er at man ikke kjenner til regelverket som gjelder for tjenesten man skal tilby, men at man ønsker å sikre seg for alle eventualiteter. I tillegg kan regelverk og persornvernhensyn være ganske komplisert å sette seg inn i.
Kompetansemangel
Mangel på kompetanse er noe grunder Daniel Döderlein trekker frem som en sentral problemstilling. Han er mannen som står bak den mobile betalingsløsningen Mcash, og er nå administrerende direktør for betalingsappen Auka. Han har selv erfaring med å utforme avtalevilkår for det norske markedet og skryter av at de har greid å få sine avtalevilkår til 5992 ord.
– Jeg tror mye handler om mangel på kompetanse hos tilbyderne, veldig ofte vet de ikke helt hva de skal bygge og da ender de med å favne om alt. De som er flinke lager helt konkrete produkter, og kan utforme vilkår etter det, forklarer han.
Hos Forbrukertilsynet anbefaler de næringslivet som er usikre om å bruke den nye veilederen eller ta kontakt direkte hvis de er usikre på utformingen av avtalevilkår. Ifølge Elisabeth Lier Haugseth har tilsynet ikke gitt noen norske aktører sanksjoner for mangelfulle avtalevilkår, og sier at hvis de tar kontakt med selskap om å gjøre endringene i slike vilkår blir dette etterfulgt.
– Det er viktig at norske produkter har norske avtalevilkår, og det er et ansvar de næringsdrivende har at avtalevilkårene blir balanserte. Det opplever jeg at de fleste næringsdrivende også ønsker, sier hun.
