– Du kan sammenligne det med tortur, sier byråd Paul Gingues i den canadiske byen Sherbrooke til Wall street journal.
Gingues har nettopp vært på besøk i bydelen der et kanadisk, digitalt gruveselskap bruker store mengder elektrisitet til å utvinne den profitable kryptovalutaen.
Ingen sover godt
Det er viftestøyen fra maskinene som gjør naboene i den lille, kanadiske byen gale.
Problemet har blitt et fenomen i nærheten av fabrikkene som stadig dukker opp på nye steder over hele Amerika.
Å gå og høre på konstant støy fra de digitale gruvene har blitt en del av hverdagen til mange amerikanere.
Flere WSJ har snakket med sammenligner støyen med en tannlege som borrer i tennene deres, mens andre igjen mener det det høres ut som bråket fra et helikopter som går inn fra landing.
Det som er helt sikkert: ingen av dem sover godt om natta.
Bitcoin til værs
.jpg)
Den neste store krigen skjer ikke på land
Prisene på Bitcoin har gått i været det siste året. En bitcoin koster nå 570 000 kroner. Selv om svingningene i markedet er store, viser pilene stort sett oppover.
Bykset til toppen nå i november skjedde ganske umiddelbart etter børsnoteringen av ProShares Bitcoin Strategy ETF i oktober. Det var det første børshandlede fondet som investerer i bitcoin som fikk godkjennelse fra amerikanske myndigheter.
Det ventes at flere lignende fond vil starte opp i USA i tiden fremover, noe som kan øke investeringene og sende bitcoin-prisen til atter nye høyder. Og igjen avle flere fabrikker.
1000 hårfønere
En nabo av en fabrikk i byen Adel i Canada forteller til avisa at hun har blitt nødt til å gå med ørepropper inne på dagtid. Bråket stopper nemlig aldri, forteller hun.
Å sitte ute på verandaen for å koble av, har blitt helt umulig.
– Det høres ut som 1000 hårfønere blåser der ute samtidig, sier 74-åringen til den amerikanske avisen.
Framstillingen av bitcoin krever store mengder energi. For ti år siden kunne en person som ville hente ut bitcoin, gjøre det med en vanlig hjemme-PC. I dag kreves det et stort nettverk av datamaskiner på industrinivå for å regne seg fram til kryptovalutaen.
Fortjenesten ved å trekke ut en blokk med 6,25 bitcoin pluss transaksjonsgebyrer, kan være på flere millioner kroner.
Utvinner på kull
IT-ingeniør: Saksøker by for syv mrd. i jakten på bitcoin han kastet i søpla
Derfor ble også over 75 prosent av verdens bitcoin utvinnet i 2020 i det kinesiske kullbeltet.
Tilgangen på billig elektrisitet gjorde det svært lønnsomt for minerne å holde på nettopp der.
Noe som også har store konsekvenser for miljøet.
Energiforbruket til dagens bitcoin-industri er beregnet til 116 terrawatt time per år – det tilsvarer nesten hele Sveriges energiforbruk.
En annen nabo TWJ har snakket med i Georgia i USA har målt støyen fra fabrikkhallene til 70 desibel utenfor stuevinduet. Selv flere lydisolerende tiltak til en verdi av over 60.000 kroner har ikke gjort det noe lettere å sove om natten for beboeren.
Bitcoin produserer ikke bare dårlige søvnvaner og klimagasser, en fersk studie beregnet at bitcoin-utvinning også produserer tonnevis med e-avfall.
Siden bitcoin krever mye datakraft for å være lønnsomt, må minerne hele tiden erstatte utstyret med nyere og kraftigere maskinvare for å holde seg flytende.
Norske naboer ble gale
Studien estimerer at utstyret som blir brukt til bitcoin-utvinning har 1,29 år i gjennomsnittlig levetid og produserer 30.700 tonn elektronisk avfall hvert år.
Også i Norge har naboene til selskapet Kryptovaults miningfabrikker på Follum i Innlandet hatt store problemer med støy.
Sommeren 2018 flyttet flere naboer ut av soverommene sine. De ble nødt til å holde vinduene lukket i de brennhete sommermånedene.
– Lyden fra fabrikken er der 24 timer i døgnet 365 dager i året. Sommeren vår er ødelagt, sa nærmeste nabo Trond Gulestø den gang.
Selskapet Kryptovaults gjorde da alt de kunne for å redusere støyen, og lovet at de skulle komme seg under lovlig grense på 45 desibel i løpet av sommeren. Også de amerikanske fabrikkene blir nødt til å gjøre tiltak, lover byråd Paul Gingues i den canadiske byen Sherbrooke og får støtte av flere kolleger over hele kontinentet, skriver WSJ.
Norske elever scorer dårligere enn før på databruk
