Elektroniske signaturer er viktig infrastruktur som må på plass for å videreutvikle nettjenester i Norge. Prosessen mot å utvikle og innføre bruken av slik ID har tatt svært lang tid, men nå ser det ut til at bransjen har kommet et stort skritt nærmere en løsning.
Elektronisk ID er blant annet en svært viktig brikke i borgerportalen MinSide, som er et prestisjeprosjekt for moderniserings- og IT-minister Morten Andreas Meyer. Dette prosjektet har svært korte tidsfrister, så Meyer har stor interesse av at ID-saken avklares.
- Med standardene på plass, kan kommune og stat utvikle tjenester som gjør at folk flest og næringslivet kan bli betjent når det passer dem, sier Meyer i en pressemelding.
14 leverandører av elektroniske signaturer og Moderniseringsdepartementet har siden oktober 2003 samarbeidet i det så kalte SEID-prosjektet om å utvikle åpne standarder for en samfunnsinfrastruktur for elektronisk ID og e-signaturer.
Dette prosjektet er nå avsluttet og man er blitt enige om tre standarder. Det er snakk om tre standarder med forskjellig bruksområde, ikke parallelle standarder.
Den første standarden er en nasjonal standard for digitale sertifikater for elektronisk ID, for personer og virksomheter etablert i Norge. Målet er at alle slike sertifikater som utstedes i Norge skal være i samsvar med denne standarden så raskt som mulig.
Videre er det blitt enighet om en standard for tilgang til oppslagstjenester for eID. Standarden skal gjøre det mulig å oppnå godt personvern ved bruk av eID.
Den tredje standarden skal sikre at en elektronisk signatur på et elektronisk dokument eller skjema kan forstås på tvers av ulike leverandører og tekniske systemer. Standarden spesifiserer hvordan en elektronisk signatur skal bygges opp og hvilke data den skal bestå av.
De 14 aktørene som har deltatt er Telenor, Posten Norge og ErgoGroup, Nordea, NetCom, DnBNor, IBM, Fokus Bank, Microsoft, Terra Gruppen, Sparebank 1 Gruppen, BuyPass, BankID-samarbeidet samt Det Norske Veritas og NORID.
- Det er enestående i europeisk sammenheng, at aktører som ellers konkurrerer med hverandre, ser nytten i å samarbeide om noen åpne standarder, istedenfor å låse inn kundene sine i lukkede teknologiske løsninger. Et slikt samarbeid gjør det enklere å være bruker av digitale tjenester, sier Meyer.
På tross av denne enigheten er ikke alt bare rosenrødt innen ID-verdenen for tiden. Konkurransetilsynet vurderer nå om de skal gjøre noe med BBS sitt oppkjøp av Zebsign. Dette oppkjøpet gir nemlig BBS monopol på infrastrukturen for elektronisk ID i Norge. Det vil bli konkurranse om tjenestene oppå BBS sin platform, men monopol i bunn.
- Utfallsrommet er alt fra å ikke gjøre noe til å si nei. Mellom dette kan det gjøres tiltak på handlemønster eller strukturelle tiltak opplyser Geir Pettersen, som har ansvaret for banksektoren i Konkurransetilsynet.